Det dreier seg om en kunstutstilling, et plateslipp, det vil si en nordkoreansk versjon av A-ha-albumet «Hunting high and low», og forestillingen «Work in progress».

Åtte elever mellom elleve og 15 år ved musikkskolen Kum Song i Nord-Korea er i Trondheim for å lage en teaterforestilling sammen med jevnaldrende elever fra Steinerskolen. De kom hit forrige søndag og hele forestillingen, som er kalt «Work in progress», lages mens de er her. I kveld er det duket for urpremiere i forbindelse med åpningen av «Bastard – Trondheim internasjonale scenekunstfestival».

– Dette er det foreløpig siste i en rekke kulturprosjekter jeg har gjort i samarbeid med nordkoreanske kunstnere- og kulturmyndigheter, sier Traavik som er kunstnerisk leder for prosjektet.

– Det ligger an til å bli en forestilling som handler om å opplyse hverandre, presentere seg selv og sitt land, og sitt system, uten å nødvendigvis omvende noen. Det er selvsagt en ekstra dimensjon ved forestillingen at det både er valgdag her og nasjonaldag i Nord-Korea på mandag.

Grensesprengende

– Har det vært problematisk å få til dette samarbeidet?

– Det har vært en lang prosess, men når jeg først hadde lokalisert og funnet de rette folkene og de rette organisasjonene, var det mye mindre problematisk enn hva jeg hadde forestilt meg på forhånd. Nord-Korea er like interessert i impulser fra omverdenen som vi er, og de er interessert i å vise verden hva de har å by på, sier Traavik, som erkjenner at han hadde de samme forestillingene om Nord-Korea som de fleste andre, men etter å ha vært der som turist i 2008, fant han ut at det var mye der som ikke ble gjenspeilet i det bildet vi får presentert.

– Gjennom støtte fra Kulturrådet har jeg hatt mulighet til å reise dit flere ganger og bygge relasjoner og tillit, noe som er helt sentralt. Noe av det interessante her er at vi får avstemt våre forestillinger og fordommer mot omverdenen. Jeg sier på ingen måte at Nord-Korea er verdens beste land å bo i, og jeg driver ikke reklame for den nordkoreanske samfunnsmodellen. Men det jeg vil hevde er at det er mye mer nyansert enn vi får fremstilt.

Kim Ceoni (12) og Rz Wisong (15) er to av barna som er med i prosjektet. Ingen av dem snakker engelsk og må intervjues via tolken, Kim Mary Sun. De synes det er kjempefint å være i Norge og få være med på dette kulturprosjektet.

– Jeg tror vi kommer til å få vist hvordan livene våre er forskjellige, at vi kommer fra forskjellige land og hvordan vi kan få presentert dette i fellesskap, sier Ceoni.

Likheter og forskjeller

– Hva er hovedforskjellen mellom Nord-Korea og Norge?

– Kanskje ideologien og de kulturelle forskjellene, og det at vi ser annerledes ut. Og det er helt ok, vi ser annerledes ut, vi snakker ikke hverandres språk, men til syvende og sist er vi like også fordi vi alle er verdens barn akkurat nå. Vi har det morsomt sammen, sier Wisong, som understreker at selv om de ikke forstår hverandres språk har de et felles kroppsspråk som bare folk på samme alder kan ha.

– Vi forstår hverandre ganske bra, vi kan noen få engelske uttrykk og sammen med kroppspråket har kommunikasjonen oss i mellom gått veldig greit, sier Wisong.

For Maria Glørstad og Luule Ananiassen som går i 8. trinn ved Steinerskolen har det vært en kjempespennende uke.

– Dette har vært et veldig interessant prosjekt, og vi er heldige som får være med på dette. Det er ingen andre i verden som har gjort noe sånt tidligere. Det er ganske rart også, men de er veldig hyggelige, sier Ananiassen.

– Vi tenkte kanskje de skulle være mye mer ordentlige, men de tuller de også, så vi er egentlig ganske like, sier Glørstad.

Forestillingen spilles 9.-10.september kl.18 ved Trøndelag Senter for Samtidskunst.

Søk i adressa.nos store Det skjer-kalender her

Morten Traavik (til venstre) er kunstnerisk leder for teaterforestillingen «Work in progress» som lages av barn fra Nord-Korea i samarbeid med barn ved Steinerskolen i Trondheim. Foto: Glen MusK, ADRESSEAVISEN