Tradisjonen tilsier at Uka-navnet er blant festivalens best bevoktede hemmeligheter. Kun noen utvalgte få får vite navnet, og alt revyskuespillerne får er et dekknavn.
LES OGSÅ: Nå er Uka i gang
Men da teppet endelig falt fra skilltet over hovedinngangen på Samfundet ved midnatt var det «Jubalong» som lyste mot de fremmøtte.
Tre betydninger
Men hva betyr så jubalong? En annen Uke-tradisjon er at navnet skal ha minst tre betydninger.
– Det kan godt hende det er flere i år, men det er tre vi har tatt utgangspunkt i, forklarer revysjef Ane-Kristine Finbråten.De tre betydningene er:
Jubalong
Jubileum
Balong
– Jubalong betyr i seg selv stor fest eller stor jubel. Det er et litt gammeldags ord, og det liker vi. Så spiller det på at det er et jubileum, at det er 100 år siden den første revyen, «Maxis!», gikk av stabelen på Samfundet. Og så kan man kanskje skimte ordet balong om man ser nøye inni der, sier Finbråten.
Juba juba?
Så det er ikke et pek mot Juba, og da enten Sør-Sudans hovedstad eller Knutsen og Ludvigsens plate?
– Haha, nei. Vi hadde egentlig ikke tenkt på det sånn, men for oss som driver med revy så var jo det koselig at det også blir et nikk til noen som har en viktig revyhistorie på Samfundet.
Og heller ikke en referanse til Barne-TV-serien med samme navn?
– Nei, men vi vet at den fantes etter at vi søkte på ordet.
Så revynavnet har heller ingen ting å gjøre med Wenche Myres plate «Jubalong på Toten» fra 1974?
– Haha, nei, men vi vet også at den finnes, og vi har hatt det mye morsomt med det.
Betydningene vil synes i forestillingen
Revysjefen forteller at alle tre betydningene vil gjøre seg gjeldende i årets Uke-revy.
– Vi har noen elementer som feirer at tradisjonen har vart i 100 år. Og når det gjelder den siste betydningen, kanskje det er noe som sprekker. Det er er alt jeg har lyst til å si.
Uke-plakatens vinner klar
Samtidig med at årets Uke-navn ble sluppet, ble også årets Uke-plakat avduket. Den var i år et resultat av en konkurranse i anledning 100-årsjubileet. Datateknikkstudenten Camilla Berggren stakk av med seieren, med et bidrag Finbråten sier speiler Uke-historien godt.
– Den klarte å fange litt god gammel Samfundet- og Uke-nostalgi. Den er retropreget, og fanget det best. Den er enkel i fargene, Uke-mannen og studenterlua er med igjen, akkurat som på de tidligste plakatene, hvorav mange er tapt. Hun mener plakaten også står godt til Uke-revyens tema.– Det er en person som går opp en uendelig musikalsk trapp og det er sjampanjeglass der og det virker som han er på stor fest. Men hva skjer når festen tar slutt og det ikke lenger er trappetrinn?
Vil du ha den sanne historien?
Hvordan ble så årets Uke-navn til? Eivind Vrålstad sitter i forfatterkolegiet som hadde ansvaret for å komme frem til et navn. Han forteller om en utvelgelsesprosess utenom det vanlig. Eller om en helt ordinær en, litt etter som.
– Vil du ha den sanne historien eller den vi skal fortelle våre barnebarn? For den sanne historien er vel ofte ganske kjedelig.
Du får begynne med røverhistorien.
– Den kom til oss i en drøm. Nei, plutselig sto fire av herrens engler foran oss. Nei, vi sovnet og da vi våknet sto navnet der på blokka.
Og den sanne historien?
– Sammen med mange andre ord sto det på en blokk, og så valgte vi mellom dem på et helt vanlig grupperom på et helt vanlig universitet i en helt vanlig trøndersk by. Så gikk vi hjem. Det var egentlig ikke vanskelig, det sto klart ut blant de andre kandidatene.
En samfunnskritisk balong
Vrålstad forteller også at Uke-navnet vil gjøre seg svært gjeldende i revyen.
– Det var et navn som passet, og sto veldig i stil med den forestillingen vi hadde lyst til å skape. Vi har jo hatt en idé fra veldig, veldig tidlig om hva vi vil at revyen skal handle om. Vi vil at den skal handle om festen som aldri tar slutt. Den direkte betydning av ordet er jo en fest som er helt ute av kontroll. Men om man så tenker på det kan det også minne om et land som ikke er så langt unna, der alt dreier seg om én ting. Men så lurer det kanskje en balong som kan komme til å sprekke.
Så det blir norsk samfunnssatire?
– Ja, du kan kanskje kalle det satire. Et klassisk begrep hadde vel vært et skråblikk. Vi ville lage en revy som var politisk, men ikke partipolitisk.
Et relativt stort steg bort fra forrige revy, som handlet om apati og meningsløshet?
– Kanskje, det er jo sånn at den sterkeste tradisjonen i Uka er å gjære det stikk motsatte av det man gjorde forrige gang. Og det sitter ganske dypt inne i folk. Sånn sett ser vi oss fornøyd og sier ting i klartekst kontra det som kanskje ble litt ullete i 2011.