Erklæringen sier blant annet at alle opplysninger som kan skade Ukas omdømme eller økonomi er underlagt taushetsplikt. Kontrakten er også definert som å gjelde ut over vervets varighet.

I tillegg har alle Ukas frivillige mottatt en mediehåndteringsinstruks hvor det blant annet står at «Pressegjengen tar en avgjørelse på hvem som skal uttale seg, og ikke minst hva man skal si.» og «... still festivalen i et godt lys. [...] Vær forsiktig med egne meninger.»

Kritiske jurister

Adresseavisen har fått flere juridiske vurderinger av erklæringen (hele erklæringen kan leses til høyre på siden) som sier erklæringen defineres så vidt at den omfatter alle former for offentlig kritikk mot Uka.

Anine Kierulf, jurist og stipendiat ved Institutt for offentlig rett på UiO, mener erklæringen defineres «svært vidt».

– Omtrent alt som regnes som «sensitivt», hva nå det er, og som kan «skade» Uka omfattes. Og taushetsplikten gjelder etter sin ordlyd i et ubegrenset tidsrom.

Kritikk forbudt

Kierulf mener offentlig kritikk av Uka vil være definert som et avtalebrudd.

– Etter ordlyden ser det vanskelig ut å ytre kritikk uten å bryte tausheterklæringen - den dekker alt som kan skade Uka, og kritikk av ledelsen kan opplagt «skade» UKA - uansett hvor berettiget den måtte være, sier hun.

– Kan skape selvsensur

Kierulf mener erklæringer som omfatter langt mer enn de er ment å verne, er uheldige generelt, og fra et ytringsfrihetsståsted spesielt.

– Det gjør lett at kritikk som har allmenn interesse, som det både kan være berettiget og nødvendig å få frem i offentligheten, forties. Uklarheter om hvor grensene for hva man lovlig kan ytre seg om skaper en «chilling effect», som kan føre til selvsensur – at man holder tilbake mer informasjon og kritikk enn det man fra et offentlighetsperspektiv burde.

Bør spesifiseres hva som omfattes

Jushjelpa i Midt-Norge mener også kontrakten er problematisk.

– Taushetserklæringen bryter ikke nødvendigvis med ytringsfriheten, men den kunne med fordel ha blitt formulert mer konkret, sier Aksel Stumpf hos Kontraktsrettsgruppen.

Han mener de frivillige bør be om erklæringer som er mer spesifiserte.

– Jeg ville anbefalt de frivillige om å få kontraktsfestet nærmere hvilke opplysninger Uka mener at kan skade sitt omdømme eller føre til økonomisk tap og å få en begrensning i tid av erklæringen,

Uklar juridisk gyldighet

Kierulf påpeker generelt at jo videre og mer evigvarende en kontrakt er, desto mindre rettslig betydning får den. Også Stumpf mener erklæringen vil  kunne lede til tolkningsutfordringer når man skal stadfeste hvilket innhold partene har blitt enig om.

– Dette kan medføre at man tolker erklæringen innskrenkende, sier han.

En annen ting er at en taushetserklæring som er generell vil måtte tolkes innskrenkende som følge av den lovfestede rett på ytring og varsling en arbeidstager har.

– Taushetserklæringen som de frivillige i UKA13 har forpliktet seg til er gyldig for seg, men erklæringen må tolkes innskrenkende på de punkter som bryter med varslingsretten til en arbeidstager, sier Stumpf.

Eneste «Uke» med praksisen

Av de andre større Ukene i landet er det kun Bergen som har taushetserklæringer, og da en variant som begrenser seg til avtaler med andre artister og samarbeidspartnere.

– Vi har inget ønske om å legge munnkurv på våre funksjonærer. De må si hva de vil, men det er hyggelig om de snakker fint om oss, sier Ukesjef i Bergen Erlend Karlseng.

I Ås og Tromsø benytter de seg ikke av taushetserklæringer.

– Vi har ikke noe problem med at kritikk tas offentlig. Det er jo ytringsfrihet her i landet, sier Ukesjef i Tromsø Lise Setsaas.

Forsvarer ordningen

Ukesjef Jørgen Espnes og pressesjef Sigurd Bostad Aune sier det ikke har vært ytret misnøye med ordningen innad, og Espnes mener at man tegner et svart-hvitt bilde som han sier han har vanskelig for å tro at eksisterer.

– Det er ikke en kontrakt, men en erklæring, sier han.

Men en erklæring er like fullt omfattet av kontraktsrett.

– Det er jeg ikke kjent med. Det er ikke ment juridisk, men som en forventningsavklaring. Vi ønsker ikke å straffeforfølge noen. Det er internjustis det er snakk om.

– God tilbakemelding å få

Espnes sier de uansett setter pris på tilbakemeldingen.

– Vi har en forventning om at folk som er med i Uka er positive til Uka. De skal selvfølgelig få lov til å ytre kritikk, men det er ønskelig og enklere å ta tak i det internt. Det er også en bedre mulighet. Og så er det et spørsmål om Uka er det rette stedet for deg om du er misfornøyd. Men vi kan ikke bestemme hva som skal sis.

Heller ikke indirekte gjennom det Kierulf beskriver som en «chilling effect»?

– Det går an, og det sier kanskje de tilbakemeldingene at vi har gjort. Det har i så fall ikke vært intensjonen, svarer pressesjef Aune.

Er en formulering som «pressegjengen tar en avgjørelse på hvem som skal uttale seg, og ikke minst hva man skal si» et uttrykk for sensur?

– Nei, det er ikke det, men vi ønsker ikke at feilaktig informasjon skal komme ut. Det føles som om du angriper oss på noe annet enn intensjonene, sier Espnes.

– Du kan sette meg på plass på den uttalelsen der, men den overordnede intensjonen er at man ikke skal komme med feilinformasjon som fører til ekstraarbeid i etterkant. Sånn mener vi også at det leses fra innsiden, sier Aune.

Hverken Samfundet eller noen andre frivillige organiasjoner i Trondheim har tilsvarende taushetserklæringer. Heller ikke de andre Ukene i landet.