Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA) var Sir Pauls egen skole i gutteårene. Da bygningen skulle gis nytt liv som artistskole, spyttet Beatles-helten inn over 35 millioner kroner i den omfattende renoveringen.

Musiker Simen Krogstie Lagesen, danser Anne Kathrine Fallmyr og lydtekniker Fredric E. Dahl Vogel har gått fra knirkende trapper på Trøndertun til elegansen på LIPA. Om det utvendige er forskjellig, har skolenes indre liv mange likhetstrekk. Det holdes ofte frem som en av grunnene til at så mange elever fra Trøndertun i Melhus har kommet inn på LIPA. I fjor kom ti søkere gjennom nåløyet.

Dyre penger

Noen mener LIPA er blitt hauset opp i media, og at det egentlig er ganske mye å sette fingeren på. De tre vi møter fra Trøndertun synes skolens pedagogiske opplegg er godt.

- Vi sier ikke at alt på LIPA er kjempefint, men skolen passer ypperlig for oss. Men hver enkelt må finne ut av det selv. Vi har ikke angret, sier studentene, som etter tre år går ut med en bachelorgrad.

De tre reagerer ikke på skolepengene, som for deres del utgjør ca. 95 000 kroner i året. Med gode finansieringsordninger går det bra, synes de.

Støttespillere

LIPA ble renovert for ikke mindre enn ca. 250 millioner kroner. Toppsjefen og den entusiastiske ideskaperen bak prosjektet, Mark Featherstone-Witty, har hatt en finger med i det meste. Og utenfor skolekontoret ligger en tykk skrytebok med navnet på hundrevis av artister og kjentfolk som støtter LIPA.

Stor bredde

For å sikre mange søkere med de kvalifikasjonene skolen ønsker, drar LIPA på talentjakt til blant annet Norge. Verken Simen, Anne Kathrine eller Fredric ville ha søkt dersom skolen ikke hadde kommet til Trøndertun for å holde opptaksprøve.

Simen (23) fra Høylandet, student på andre året, slår prøvende på bass-strengene. Det er tid for gruppespill i et øvingsrom i tredje etasje. Med unntak av en islandsk gitarist, er alle i gruppen tidligere Trøndertun-elever.

- Det første året brukte vi mye tid på å sette oss inn i måten skolen arbeider på. Nå får vi gradvis større frihet. Det betyr at vi engasjerer oss mer i egne prosjekter både på skolen, og utenfor. I tredjeåret skal vi spesialisere oss enda mer. Skolen forventer at du er aktiv, det er ingen unnskyldninger for å ligge på latsida, sier Simen.

Den blide bassisten bruker egentlig ikke så mye tid på hovedinstrumentet. På timeplanen står mye annet, blant annet kor, komposisjon og lydteknikk. Studentene får også innsikt i administrasjon og turné-opplegg.

- Mine hovedinteresser er komposisjon og låtskriving. Det var grunnen til at jeg søkte. Skolen gjør meg flinkere i det jeg kunne fra før, samtidig som jeg lærer ting jeg ikke kunne noe om da jeg kom hit, sier Simen.

Glomfjord-jenta Anne Kathrine (20) ble av enkelte frarådet å søke på LIPA. Hun fulgte sin egen stemme, og angrer ikke på det. Men hun er kjent med at de som nå går andre året på dans opplevde en del rot i starten.

Ikke dans på roser

- Hvis du vil bli prima ballerina er ikke dette stedet for deg. Hvis du satser på allsidighet, er skolen flott. Vi lærer mye forskjellig, og det er en styrke når vi skal ut i jobb. Men det er ingen dans på roser. Vi arbeider mye, sier Anne Kathrine, student på første året.

Hun har allerede skaffet seg en del arbeidserfaring utenfor skolen. Det er noe nesten alle gjør, mulighetene er mange. Akkurat nå setter Anne Kathrine opp en egen forestilling på skolen, med dansere, musikere, lydfolk og designere. Et helt apparat å administere.

Da Fredric (23) fra Trondheim stilte til opptaksprøven på Trøndertun, hadde han med en selvprodusert mix. Etterpå fikk han plukke arbeidet sitt i filler foran lydlæreren, som hadde kommet fra LIPA.

- Jeg var ikke spesielt godt fornøyd med arbeidet mitt, det var nok den kritiske analysen sammen med læreren som gjorde inntrykk, sier Fredric.

Også han er aktiv utenfor skolen. Blant annet jobber han som deltids lydtekniker i Cavern Club i Liverpool. Fredric har også en frilansjobb i forbindelse med at byen er utpekt til Europas kulturhovedstad i 2008.

Viktige impulser

- En av bonusene med å gå her, er at vi får et internasjonalt nettverk. Det er viktig når vi senere skal ut på arbeidsmarkedet. Akkurat nå skjer det mye på kulturfronten i Liverpool. Det gir meg impulser som kan dra nytte av senere.

Fredric sitter ikke i et studio og skrur på knapper hele dagen.

- Som lydtekniker må du vite en del om hvordan utøvende kunstnere arbeider og tenker, enten de er musikere, skuespillere eller dansere. 80 prosent av lydarbeidet er kommunikasjon. Det må være en gjensidig forståelse mellom lydfolkene og utøverne for at resultatet skal bli godt, sier han.