Den ferske regissøren i serien som kom friskt inn i forrigeepisode, John Coles viser at han ikke er noe mer enn en «hired hand» og passerlitt for grått inn i folden i andre forsøk. Kampen om presidentens gunst og ørei den vanskelige konflikten med Kina fortsetter.

Dessverre er konflikten så langt mer interessant på papiret ennpå skjermen, delvis fordi Raymond Tusk som type ikke har satt seg godt nok,eller er utviklet godt nok til å matche Frank Underwood. Etter som Frank ogClaire har blitt mektigere i nye posisjoner, trenger de noen motstandere somframstår mektige nok til at mer står på spill for at serien skal nærme seg sinestørste høyder. Et par potensielle farer er antydet, men ingen av dem har fåttgrep om sesongen og spillet.

Medjournalist i fengsel og stripperen på bedehus har hovedpersonene litt for lettspill midtveis i andre sesong. Dagen-derpå-scenen mellom Franks etterfølgerJackie og hans tidligere medarbeider Remy er episodens beste og forhåpentligviset forvarsel om at vi får se mer til begge. Siden Frank og Claire for tiden hartilsynelatende lett spill med de fleste rundt seg, trengs det noe(n) som kanriste litt i kortstokken om denne sesongen skal bli noe mer enn ganske velgjortpolitisk såpeopera.