– Feminisme blir ofte misforstått, sier Kari Kristensen. Feminist og SV-er. Forkjemper for like rettigheter for alle, og for en egen hiphop-kategori under Spellemannprisen.
– Min feminisme dreier seg om å flytte fokus. I stedet for å fokusere på hun som velger å være hjemmeværende, vil jeg heller fokusere på hun som faktisk satser på karrieren. Det blir fort lite oppløftende og konstruktivt når kvinner kritiserer andre kvinners veivalg. Feminisme for meg er likeverd, og den kampen vinner vi ikke ved å kritisere det kjønn som ennå stiller svakest i samfunnet.
I dag, på kvinnedagen, skal Kristensen ut og marsjere. Det er nærmest en selvfølge for feministen.
– Vi går så klart under «Forsvar abortloven – nei til reservasjonsrett!» Jeg synes Knut Arild Hareide er farligere enn Shitrich. Reservasjonsretten er et grovt overtramp mot kvinner, og en maktarroganse fra de kristenkonservative. Bare se til Spania, som har endt med abortforbud. I 2014. Det er flaut at det er dette som må være tema i år. På'n igjen, på en måte.
Mannsdominert hiphopmiljø
Et kneblet elghode ønsker folk velkommen på «Fisk & vilt». Det sagnomsuste lille utestedet ved Youngstorget i Oslo har dekorert veggene med både elger, dromedarer og fisker. Et bilde av Dag Ingebrigtsen og The Kids omringet av skumkledde kvinner i et boblebad, føles naturlig. Den utflyttede trønderen henter noen flasker cola.
– Dette er stua mi akkurat i dag, sier hun og slenger seg ned i en 70-talls oransje lenestol, under en like retro lampe, som skyter ut alle regnbuens farger. Hun er komfortabel i retro-hjørnet i baren hun jobber bak noen dager i uka. Og i sitt ess når hun får prate om feminisme og hiphop.
30-åringen vokste opp samtidig med at hiphopmiljøet forankret seg i Trondheim. Der satt hun også i styret til AKKS, en idealistisk musikkorganisasjon som jobber for kjønnsbalanse i alle ledd av musikkbransjen. Men hvordan står det til med kjønnsbalansen i hiphop?
– Hiphop er helt klart mannsdominert. Når hele hiphopmiljøet er så venstreorientert som det er, så er det rart at ikke flere kvinner er representert. Det er kritikkverdig, sier hun, og legger til at selv om det finnes få kvinnelige norske frontfigurer i hiphop, er det mange kvinner som jobber i miljøet, blant annet som DJ-er og innen booking.
– Hva er grunnen til at det er få kvinner innen hiphop?
– Hvor mange jenter er det i kulturredaksjonen i Adresseavisen? Og hvor mye har Adresseavisen dykket i norsk hiphop de siste årene? Kan det tenkes at media selv er medskyldig i at det skorter på jenter, når egne rekker ikke engang er fylt opp? spør Kristensen, som mener brorparten av norsk media er kunnskapsløs i sin beskrivelse av hiphop.
Uortodoks par
Nå har Kristensen om mulig knyttet enda sterkere bånd til hiphopmiljøet. Hun har fått seg type. Rapperen Shitrich: Elsket av anmeldere, hatet av Moldesupportere og sannsynligvis de som snurper sammen munnen ved lyden av fyord. Den kontroversielle cupfinalelåten «Bombefly», som tar for seg Tornekrattet og resten av rosenes by, skapte i fjor høst store overskrifter i media.
I februar ga den ene halvdelen av Trondheimsgruppa Bromstad Billionaires ut singelen «Petter Northug». Tematikken i tekstene er dop, sex, bitches og faenskap.
«Fitta der treng murpuss. Kakk'en opp og gi den hora en liner for å kuksug».
– Er ikke dette kvinnefiendtlig?
– Nei, ikke noe mer enn andre tekster, eller samfunnet generelt. Det verste jeg vet er folk som lar seg provosere av tekstene, uten å sette seg inn i hva både Shitrich og andre rappere driver med, og prøver å skildre. Han beskriver det brutale og grusomme i miljøene både i Trondheim og Oslo. I alle samfunnslag er det et faktum at jenter blir dopet ned og utnyttet, sier Kristensen.
– Hvorfor er det positivt når Ap-politiker Libe Rieber-Mohn snakker om voldtekt i et intervju, men negativt når noen velger å rappe om det brutale rundt det? Jeg trodde voldtekt skulle prates om, ikke skjermes bak gardinene, fortsetter hun.
Kristensen har hørt på Shitrich i mange år, før de ble kjent, og understreker at hun først og fremst er fan. De er et uortodoks par. Feministen og rapperen. Med hettegenseren godt trukket ned i pannen, har også Shitrich nå inntatt retro-hjørnet på «Fisk & vilt».
Dokumentarisk rapper
– Shitrich, er hiphop kvinnefiendtlig?
– Nei, vi har kommet lenger enn andre sjangere på det temaet. Det handler ikke om å være kvinne eller mann, det handler om å rope høyest. Jeg skriver tekster fra et miljø der kvinnesynet er dårlig og folk blir utnyttet på det groveste. Det er sosialrealisme, og galgenhumor i situasjoner som er forferdelige og stygge. Hvis jeg ikke forteller det som det er, har jeg feilet som dokumentarisk rapper, sier han.
– Det var vel det Bjørneboe drev med også? skyter Kristensen inn.
– Om jeg bruker ordet fitte som et av 3–400 ord i løpet av ei låt, og folk reagerer på det, så sier det bare at folk ikke har innsikt i en sjanger eller ordlek. Det er meningsløst å ikke se tekstene i sin helhet, fortsetter Shitrich, som er aktuell med nytt album til våren.
– Låtene vil ha mer radiovennlige beats enn jeg har brukt før, men tekstene er mye av det samme. Det kommer fortsatt til å være stygt, jeg kommer ikke til å tone meg ned, understreker Shitrich.
