Spørsmålet om den sinnsyke lovovertreder er strafferettens evige dilemma, skriver Bernt Gran i sin bokdebut «Hundreår med hodebry - utilregnelighetens historie».

Forfatteren nyter nå både boklansering og pappapermisjon fra jobben som journalist i Dagens Næringsliv. Han er opprinnelig fra Snåsa i Nord-Trøndelag, har utdanning innen journalistikk, historie, jus og karsk.

Spritkunnskapene viste han fram under programmet «Skaperen» på TV2 i 2006. Forretningsideen var karskblandingen «Rett i toppen», en variant av Go'morgen-yoghurten, der yoghurten er byttet ut med sprit, og müslien med kaffe.

- He he. Ja, og jeg har faktisk ikke helt lagt fra meg spritplanene. Jeg er spritentusiast, og tross alt den eneste i Norge med vekttall i karsk, sier Gran.

Men for øyeblikket er spritplanene lagt til side. I 2012 emigrerte han for en tre års-periode til New York sammen med sin diplomatfrue og barn, og han har akkurat lansert en bok om galskap.

Uendret lovverk

«Hundreår med hodebry» tar for seg utilregnelighetens historie, og lovverket som bare har gjennomgått marginale justeringer siden 1800-tallet. Så skjedde 22. juli 2011. Gran fikk et godt innblikk i rettsvesenets behandling av tilregnelighetsparagrafen før og under rettsaken til Breivik, som han fulgte nøye underveis i skriveprosessen.

- Da jeg skrev boka slo det meg at det var akkurat de samme diskusjonerne rundt Breiviks tilregnelighet, som man har hatt rundt lovbrytere i mange tusen år. Hvor skal vi sette grenser? Hvem skal stå til ansvar for handlingene sine, og hvem skal ikke gjøre det? Det var slående hvor lik dagens debatt var 1800-tallets, og også hvor mange svakheter det er i den norske tilregnelighetslovgivningen, sier han.

- Grunnleggende lat

Ideen til boka kom mens han studerte jus - et studium han fullførte på to år - samtidig som han jobbet fulltid som journalist.

- Jeg skrev en masteroppgave i rettsvitenskap om utilregnelighet. Sensorene syntes resultatet ble veldig bra, og mente at jeg burde skrive en bok om dette omstridte temaet. Det syntes også Cappelen Damm var en god idè, så da ble det bok, sier Gran.

- Er du like kjapp og effektiv som forfatter som student?

- Jeg er grunnleggende lat. Men når pistolen står mot tinningen er jeg veldig effektiv. Da forlaget sendte meg forslag til omslag på boka, forsto jeg at nå måtte det skrives. Det ble lange og intense arbeidsdager i fjor høst.

Tilregnelig eller ikke

Skriveprosessen foregikk bare et steinkast unna Dakota-bygningen i New York, der Mark David Chapman skjøt og drepte John Lennon i 1980. Nok en sak der lovverket ble satt på prøve. Etter at Chapman løsnet de fire skuddene mot Lennon, satte drapsmannen seg rolig ned og leste i J.D. Salingers bok «The Cathcher in the Rye». Fem psykiatere konkluderte i etterkant med at Chapman var paranoid schizofrenisk, én mente han var manisk depressiv, mens påtalemaktens sakkyndige mente han var tilregnelig til tross for diverse personlighetsforstyrrelser.

- Det juridiske rundt utilregnelighetsinstituttet, som avgjør hvem som blir dømt som tilregnelig eller som utilregnelig, fungerer ikke når det gjelder prominente, viktige personer eller massedrap. Historien viser at de fleste attentatsmenn som lykkes blir dømt tilregnelig, mens de som mislykkes blir frifunnet på grunn av at de er syke, sier Gran.

Chapman ble dømt som tilregnelig, og sitter den dag i dag fortsatt i fengsel. Dommen er ifølge Gran nok et eksempel på tilregnelighetslovgivningens mange dilemmaer.

Galskap er underholdning

I tillegg til at dagens lovverk er godt beskrevet i «Hundreår med hodebry», blir leserne kjent med andre mørke kapittel i rettsvesenets historie. Som saken mot Ragnhild Tregagås i 1325: det første kjente tilfelle i Norge der en tiltalt blir frifunnet på grunn av galskap, og attentatene på flere amerikanske presidenter. Og tilfellet Lorena Bobbit, som i 1993 kuttet ektemannens penis av, fordi hun fikk en «irresistible impuls» der hun bare måtte bruke kniven på sin voldelige mann.

- Det er en populærvitenskapelig bok, og den er ment å være underholdende også. Galskap kan være underholdende på sitt tragiske vis. Mange av historiene i boka viser at fakta overgår fiksjon, sier snåsningen, som allerede har nye skriveprosjekter på blokka. Blant annet om lokalhistorie fra hjembygda Snåsa. Men aller først er det pappaperm.