Starten på denne artikkelen vil nok forvirre noen, men forklaringer kommer.

En rekke nye uttrykk har sneket seg inn i norsk de siste årene. Alle har angloamerikansk opphav, og de kommer fra det internasjonale språket som blir brukt av dataspillere verden rundt.

Her kunne vi skrevet «gamere» verden rundt, men det ville vært en anglisisme, en problematisk import av et engelsk ord i norsk språk. Alle er enige om at vi skal unngå anglisismer, siden det norske språket ut fra gjengs oppfatning er lite og sårbart, og påvirkningen fra USA er enorm.

Noen mener at hvis vi ikke passer på, kan norsk bli utryddet om noen tiår.

Språkrådets direktør Arnfinn Muruvik Vonen tror ikke det.

– Norsk språk blir ikke utryddet med det første. Blant de seks til sju tusen språkene som finnes i verden, er norsk ganske stort. Det et offisielt skriftspråk og blir brukt av flere millioner mennesker, sier han.

Ungene liker å «levle»

Vonen er ikke veldig bekymret for at når små norske barn blir lest for på senga om kvelden, kan de etter endt leseøkt si til foreldre sine at de ser fram til neste «level» kvelden etter, i betydningen «neste kapittel».

«Level» er et uttrykk for «nivå» i dataspill som selv de minste bruker daglig. «Å levle» er blitt et vanlig verb som betyr å gjøre seg ferdig med ett ferdighetsnivå for å komme opp på et høyere.

– Det er ikke hyggelig å høre at «level» blir brukt i stedet for «kapittel», som heller ikke er et norsk ord opprinnelig, men som er mye mer innarbeidet i språket vårt. På den annen siden kan «level» være en berikelse for språket. Når dette ordet brukes på norsk, får det en helt konkret betydning, knyttet til dataspill. På engelsk betyr jo ordet ganske enkelt «nivå», sier Vonen.

Bruke norsk når vi kan

Han minner om den gamle regelen om at vi skal bruke norsk når vi kan og engelsk når vi må.

– I en del situasjoner er det nødvendig å bruke engelsk, for eksempel når man sitter ved pc-en og kommuniserer med personer i andre land. Det er også enkelte ord vi har importert fra engelsk som vi ikke har utviklet gode nok norske erstatninger for. I fotball har vi off side og hands. I blant annet snowboard-sporten finnes det også flere engelske ord vi ikke har gode norske oversettelser for. Da kan de engelske begrepene anses som en berikelse av språket. Men det er et problem, i deler av næringslivet og i forskning og høyere utdanning, at engelsk blir brukt når det ikke er nødvendig, sier han.

Vulgariteter forekommer

Resten av denne artikkelen vil inneholde flere engelske forkortelser, ord og uttrykk det kan være greit å kjenne til, siden et stort antall unge nordmenn bruker dem.

Ordlisten som følger vil for noen lesere inneholde selvfølgeligheter, men kan for andre kan være opplysende. Advarsel: Vulgariteter vil nødvendigvis forekomme:

«ROFLMAO» betyr «rolling on the floor laughing my ass off».

«STFU» står for «shut the fuck up».

«LOL», som er så utbredt at omtrent alle kjenner begrepet, er selvfølgelig en forkortelse for «laughing out loud».

«n00b» er en beskrivelse på en nybegynner i dataspill og i mer generell forstand på en person som ikke har peiling.

«w00t» er et gammelt begrep som muligens ikke er like kult (et ord som selvfølgelig kommer fra det engelske «cool») som før. Det gir uttrykk for stor tilfredshet med noe man har lykkes med i et dataspill, særlig i spill av typen FPS («first person shooters»).

Dagsrevyens tabbe

Hvis man ikke er orientert om hva dette handler om, kan man gå i den samme fella som Dagsrevyen gjorde for et par år siden. De laget et innslag om øyebehandling for eldre, og som illustrasjon brukte de et bilde av en synstest som var hentet fra et byrå.

Øverst sto det «OMG» («oh my God»). Deretter «WTF» og «STFU». Lenger ned, med mindre bokstaver for de skarpsynte: «LMAOROTF» (laughing my ass off rolling on the floor»). Noen hadde hatt det morsomt med ordsammensetningen på illustrasjonen, og tabben vakte latter verden rundt.

Smiler klokken 13.37

Dette er det muligens ikke lett å få med seg hvis man ikke har peiling på MMORPG, «Massive Multiplayer Online Role-Playing Game».

For utenforstående kan det også virke merkelig at mange unge trekker på smilebåndet hver gang klokka er 13.37. 1337 er det samme som «leet», det alternative alfabetet som brukes av dataspillere. Ettallet står for bokstaven «L», tretallet er «E», sjutallet er «T».

«w00t» og «n00b» er uttrykk basert på leet-alfabetet, der bokstaven «O» skrives som tallet null.

Språkrådets direktør mener dette er et kodespråk og et generasjonsfenomen og at det ikke nødvendigvis utgjør et språkproblem.

Ikke lenger særlig kult

Unge dataspillere vi har snakket med, sier dessuten at det ikke lenger er særlig kult å spre om seg med slike uttrykk i dagligtalen. De bruker dem bare når de sitter ved pc-en. Bortsett kanskje fra «lol» og «eid» og «level».

Idet denne artikkelen er ferdig, er journalisten AFK («away from keyboard»). Det kan også hende han er gått tom for «mana», et begrep som beskriver energi i dataspill. Ordet kommer fra øygruppa Melanesia og handlet opprinnelig om en overnaturlig kraft innbyggerne på øyene trodde eller tror på.

Dataspillverdenen kan lære oss litt av hvert.

- Bruk norsk når du kan og engelsk når du må, sier Språkrådets direktør Arnfinn Muruvik Vonen. Han anser ikke dataspillspråket som noen alvorlig trussel mot norsk. Foto: Øijord, Thomas Winje, SCANPIX, NTB scanpix