I dag legges rapporten frem som viser hvordan Trondheims kulturelle storstue kan oppgraderes og kvalitetsheves. Skal hele Olavskvartalet tas i bruk til kulturformål vil det koste nærmere en halv milliard kroner, viser rapporten.
KOMMENTAR: La hele huset spille
I juni i fjor vedtok formannskapet å gjennomføre en utredning om videre utvikling og styrking av Olavshallen og Olavskvartalet som kulturarena. Det er gått 25 år siden bygget ble satt opp, noe bygningsmassen bærer av. I tillegg har brukerne av huset, blant dem Trondheim Symfoniorkester (TSO), uttrykt et sterkt behov for utvidete arealer.
Som en del av utredningen har kommunens administrasjon bedt konsulentfirmaet PricewaterhouseCoopers (PwC) om å lage en rapport der de utforsker ulike muligheter. Rapporten offentliggjøres i dag, men ble i går lagt frem for politikerne.
Minst 100 millioner kroner
Her konkluderes det med at en minimumsløsning vil beløpe seg på 100 millioner kroner. Skal hele kvartalet tas i bruk til kulturformål vil det koste minst 445 millioner kroner, kanskje opp mot en halv milliard, sa Rolf Tørring fra PwC og Gunnar Ness i Link Arkitektur under møtet med politikerne.
Tørring har ledet arbeidet med rapporten, mens Ness har stått for det arkitektoniske arbeidet.
I prosessen har konsulentfirmaet jobbet med å kartlegge de ulike brukernes behov. Spesielt TSO som i dag er storforbrukere av Olavshallen og den klart største leietakeren i bygget. Orkesteret har vokst, og med musikkteater og opera som en del av virksomheten er det behov for større plass, som en større bakscene og sidescener.
På eget initiativ la TSO i fjor høst selv frem en skisse til hvordan de så for seg en løsning. Det innebar blant annet å rive de vernede husene i Kjøpmannsgata 44 og 46. Det fikk debatten til å rase, og byantikvar Gunnar Houen til å kalle planene en «kulturhistorisk katastrofe» og «et alvorlig anslag mot Trondheims historiske bysentrum».
Tilbygg og kulturtorg
Olavshallen AS på sin side ønsker større attraktivitet i bygget, økt utleiegrad av saler og å ta hele bygget i bruk til kulturformål. Samtidig ønsker kulturskolen og NTNU seg flere og bedre spesialrom, og ikke minst synliggjøring av aktiviteten ut mot publikum.
For å møte de ulike brukernes behov presenterer PwC ulike alternativer. Et av forslagene er at kjøpesenteret og Kjøpmannsgata 44 består som i dag, men at kjøpesenteret endres til et varemagasin. For å utvide bakscenen og etablere sidescener i Olavshallen må man i så fall rive konstruksjoner bak og bygge en sidescene mot Krambugata.
Den løsningen det ble lagt mest vekt på under presentasjonen var at kjøpesenteret frigis og at Kjøpmannsgata 44 rives delvis. Hovedbygget består, men noe av bygget tas i bruk til sidescene, med en egen bakscene og sidescene mot Krambugata. I dette forslaget ligger også et tilbygg på taket, en lamell, over Kjøpmannsgata 44 og et nytt inngangsparti på et nivå under dagens, der publikum ledes inn i et åpent og mer oversiktlig kulturtorg.
Høringsrunde
PwC ser for seg at nødvendig vedlikehold og teknisk kvalitetsheving, som utskifting av vinduer, alene vil koste 30 millioner kroner. Helt nødvendig sceneutvidelse for TSO vil koste det samme, mens å åpne kvartalet mot omverdenen og synliggjøre aktivitet gjennom et kulturtorg vil beløpe seg på 20 millioner kroner.
Til sammen anslår PwC at en minimumsløsning vil koste 100 millioner kroner. Skal man i tillegg følge opp flere av kommunens politiske vedtak, som å legge til rette for kulturskolen og det øvrige profesjonelle og frivillige kulturlivet, vil det koste mellom 70 og 100 millioner kroner ekstra. Å rydde huset til kulturformål, noe som innebærer å kjøpe ut hotellet og å hive ut butikkene, vil beløpe seg på 445 millioner. Sannsynligvis mer.
–Tenk visjonært
–Vi i styret har drøftet denne saken og fattet vedtak om at vi ønsker at hele Olavskvartalet skal bli en kulturell storstue for hele regionen, sier styreleder Turid Stenseth i Olavshallen As.
Stenseth er også fast medlem i bystyret for Ap, men understreker at hun uttaler seg som styreleder.
–Vi må se fram i tid på hva Olavshallen kan være i 2030 og 2040. Politikerne må tenke visjonært. Skal det gjøres noe, må det gjøres nå. Kulturbyen Trondheim fortjener et ordentlig kulturhus, sier Stenseth, som mener det er realistisk å få til.
–500 millioner kroner er et stort beløp. Men sammenlignet hva man får av kultur, og sammenlignet med andre kulturhus som bygges, er det ikke uoverkommelig, sier hun.
–TSO førsteprioritet
Kommunaldirektør for kultur og næring, Morten Wolden, tror det er mer realistisk å få til en av de mer rimelige løsningene.
–For løsningene på mellom 100 og 150 millioner kroner får vi mye kultur for pengene. Førsteprioritet for meg er at TSO har gode nok rammebetingelser for å kunne utøve sin virksomhet, også med opera, sier han.
Wolden har hatt møter med kulturdepartementet som er positive til å utvide støtten slik at TSO kan ivareta oppdraget sitt.
–Det er mange interessenter, ikke bare kulturinstitusjonene, men også de som driver forretninger og hotell. Det gjør det til en krevende sak å håndtere. Vi snakker om den kulturelle storstua i Trondheim kommune, og det man gjør har store konsekvenser, sier Wolden.
Opp i bystyret til høsten
–Jeg er mest opptatt av innholdet i bygget, men det er også en eskteriørmessig side. Derfor må saken behandles både i kultur- og byutviklingskomiteen for å finne gode løsninger, sier Wolden.
Kommuneadministrasjonen skal nå studere rapporten nærmere og arrangere en høringsrunde med de impliserte partene. Deretter vil rådmannen legge fram en sak til bystyret i løpet av september.
