Stanza er en av kunstnerne som stiller ut under kunst- og teknologibiennalen Metamorf. Her er tradisjonelle intervjuredskaper avleggs.

Det blinker og durer fra titalls små lys og propeller inne på visningsrommet til Trøndelag senter for samtidskunst. På gulvet ligger det et nett med ledninger, høytalere og elektroniske komponenter som sammen ligner en storby sett fra fugleperspektiv.

Britiske Stanza er en internasjonalt anerkjent kunstner som blant annet var en av de første til å bruke internett i kunstnerisk øyemed. Han har brukt ti år på å utvikle skulpturen «The Emergent City» til det den er i dag.

Gjør bylivet til kunst

– Skulpturen mottar informasjon fra sensorer jeg har plassert på forskjellige steder i Trondheim sentrum. Sensorene registrerer endringer i bymiljøet, det kan være lyder, lys, luftfuktighet og vibrasjoner, forteller han. Denne informasjonen visualiseres gjennom den elektroniske miniatyrbyen. Det er altså data, ikke maling, stein eller tekstiler, som er materiale hos Stanza.

– Gjør det at kunsten din fort kan bli veldig abstrakt?

– Egentlig ikke. Jeg skjønner at det kan oppfattes slik, men skulpturen behandler dataen den mottar og gjør denne lesbar, sier han, og forteller at skulpturen opererer på to nivå: Det første er det rent estetiske, det skulpturelle. Det andre nivået er det performative, hvordan Trondheim og byens innbyggere påvirker kunsten.

– Det er ikke selve teknologien, men det den registrerer, som er viktig. Kunsten er ikke her inne i dette visningsrommet, den er der ute, sier kunstneren og peker mot glassfasaden og gatelivet utenfor.

Større enn storebror

Et viktig aspekt ved Stanzas kunst blir dermed at den foregår i sanntid.

– Dette blir noe annet enn det å se «Mona Lisa», for eksempel. Der har du et uforanderlig verk i fastsatte omgivelser. Jeg bruker blant annet overvåkningskameraer fra London i denne installasjonen, som gir direkte bilder av hva som skjer i byens gater, forteller han.

Et annet sentralt tema er nettopp overvåkning og skillet mellom det private og det offentlige rom. Ideen om panoptikon, det at én eller få personer kan overvåke mange, blir aktualisert.

– Verkene mine kommenterer forskjellige fremtidsrettede scenarioer. Mennesker overøses i stadig større grad med informasjon, hele tiden. Jeg mener at vi må bli flinkere til å lese denne informasjonen fortere og forstå hvilken rolle hver enkelt spiller i denne sammenhengen, sier Stanza. Han beskriver et scenario der alt en person foretar seg når hun går ut av døren, hver eneste handling, bevegelse, lyd og vibrasjon, blir sporet, overvåket og kartlagt.

– Verden vi lever i er mye mer kompleks enn George Orwells opprinnelige visjon om at storebror ser deg. This is the Mother of Big Brother, slår Stanza fast.

Blikk for detaljer

Kunst- og teknologibiennalen Metamorf arrangeres nå for tredje gang. Temaet er «Lost in Transition».

– «Transition» betyr overgang. Små overganger skjer hele tiden i hverdagen vår, men vi legger ikke så ofte merke til forandringens gang. For eksempel ser vi at en blomst vokser, men vi er ikke i stand til å observere selve prosessen, forteller kurator Espen Gangvik. Biennalen foregår på Trøndelag senter for samtidskunst, Babel visningsrom for kunst, visningsrommet Rake og på Gråmølna, med 16 utstillinger i tillegg til konferanser og konserter.

– Utstillingen på Gråmølna er i stor grad orientert mot å undersøke mulighetene som teknologi kan tilføre kunsten. En av kunstnerne som stiller ut her er nederlenderen Marnix de Nijs, han har laget en interaktiv reise gjennom et landskap som er generert av fotografi folk har lagt ut på internett. Publikum beveger seg gjennom dette landskapet, som projiseres på en stor skjerm, sier kuratoren.

Et kunstnerpar som bokstavelig talt belyser små endringer vi ellers ikke legger merke til, er Evelina Domnitch og Dmitry Gelfand. På Babel viser de «Hydrogeny»; en installasjon bestående av en vanntank det strømmer hydrogenbobler ut av. Mens tanken produserer hydrogen, projiseres et laserlys mot den, noe som gjør at hydrogenboblene blir synlige for publikum, i et vidt fargespekter.

– Det ligger noe vakkert i dette med overganger. Det sies at det eneste som er konstant i universet er forandring. Vi er fortryllende fortapt i forandringens rom, mener Gangvik.

Metamorf vises i én måned på ulike galleri fra og med 1. mai. Les mer på metamorf.no

Stanza forestiller seg en verden som sprenger grenser, der ulike former for rom overlapper hverandre. I bildeserien «Synchronicity» bruker han data fra transportmønsteret i byen. Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN
Evelina Domnitch og Dmitry Gelfand (reflektert i bildet) viser dannelsen av hydrogenbobler i sin installasjon «Hydrogeny». Foto: eline bjerkan
Kunstner Marnix de Nijs har laget et interaktivt landskap av fotografier som folk har lagt ut på Flickr og andre steder på internett. Foto: eline bjerkan