Den eneste norske filmen som har kommet gjennom nåløyet til årets utgave av filmfestivalen i Cannes, som starter neste uke, ble vist på Parkteatret i Oslo onsdag kveld. Hallvar Witzøs knapt 15 minutter lange «Ja vi elsker» er en av ni filmer tatt ut til kortfilmkonkurransen i Cannes.

3450 filmer fra 128 land konkurrerte om plassene. Sånn sett er det en større prestasjon å bli tatt ut til Cannes enn Oscar-nominasjonen Witzø oppnådde for sin eksamensfilm fra filmskolen, «Tuba Atlantic», i 2012.

Det er gledelig å melde at «Ja vi elsker» er en svært god kortfilm, uten å ty til verken trøndersk eller norsk sjåvinisme. Filmen består av fire episoder som alle utspiller seg 17. mai, med Stranda mannskor og nasjonalsangen som inngang til en underfundig film som vinner mye på tilsynelatende enkel, dristig, ambisiøs filmfortelling.

«Tuba Atlantic» spilte på folk, landskap og visuell humor med en slags magisk realisme som motor. «Ja vi elsker», som har fått den internasjonale tittelen «Yes we love», har også humor, men mer krevende, renskåret filmfortelling.

Fortettede scener fra Bergen, Oscarsborg, Leksvik og Svalbard gir bittersøte historier fra nasjonaldagen. Alle episodene er filmet i en tagning, det vil si uten klipp, slik at filmmagien må skapes foran kamera, uten mulighet til å «redde filmen i klippen», som det heter.

Vi møter en bergensk gutt som ikke vil gå i buekorps, en krigsveteran som rulles ut for å hedres, ei russejente i guttetrøbbel og en mann i jakthytte på Svalbard. Alle opplever 17. mai-feiring med bismak. Av de fire episodene er den trønderske den minst gode, men filmen kjeder aldri sitt publikum.

Humoren, den visuelle orkestreringen av scenene og det filmatiske grepet, med røtter i klassisk europeisk filmkunst, gjør «Ja vi elsker» til en film av internasjonalt format. Derfor kan den nå hvor langt som helst i Cannes.

Witzø har prøvd på noe vanskeligere enn sist og lyktes. På veien har han funnet et filmspråk som kombinerer frodig innhold med renskåren visuell stil. Det trenger norsk film mer av. Gi mannen en langfilm!

Edgard Hægstad som aldrende krigsveteran