Litt bortenfor festivalpalasset og de røde løperne i Cannes, holder de uoffisielle sideprogrammene Director’s Fortnight og Kritikeruken til. Salene er litt mindre, men køene er vel så lange, for i disse programmene er det hvert år filmer som får gjennombrudd og kan sende filmskaperne til hovedprogrammet neste gang.
Martin Scorsese, Jim Jarmusch, Rainer Fassbinder, Dardenne-brødrene og Ken Loach har alle startet i Cannes der. Et av årets store funn i denne understrømmen til festivalen, er den amerikanske Sundance-vinneren «Whiplash». Den fikk både publikumspris og jurypris på verdens viktigste festival for uavhengig film tidligere i år.
Ekstatisk brøl i salen
I Cannes blåste Damien Chazelles film nesten taket av kinoen, med et avslutningsbrøl og en ekstatisk jubel jeg aldri har opplevd på kino før. Det skal sies at filmen slutter med en bokstavelig talt bloddryppende trommesolo hvor den unge hovedpersonen lar alle hemninger fare i en versjon av Duke Ellingtons «Caravan».
Den andre spillefilmen til 29 år gamle Chazelle utspiller seg rundt det som må være New Yorks svar på jazzlinja i Trondheim. Fremadstormende Miles Teller spiller en 19-årig førsteårsstudent på trommer som vil bli den nye Buddy Rich.
Den eminente karakterskuespilleren J.K. Simmons fra bl.a. «Spiderman»-filmene og Coen-brødrenes filmer spiller skolens beryktede storbandleder, så autoritær og kravstor at elevene enten bryter sammen eller blir veldig gode. Eller begge deler.
Tidenes trommefilm
Det spørs om det noen gang har vært laget en spillefilm med mer trommespill enn «Whiplash». Filmen blir et fyrverkeri i kobling av musikk, drama og bilder, fordi regissøren får alt til å svinge opp mot hverandre. Noen av de groveste utskjellingene festet til film matches med sårt drama om omkostningene ved å bli best og om det egentlig er verdt det.
En ung amerikansk film om grenseløs lidenskap for jazz låter som sære, smale saker, men om jeg har sett en «crowdpleaser» i Cannes i år, så er det «Whiplash». Garantert en kommende kultfilm, sannsynligvis til skrekkblandet fryd for alle med en jazzmusiker i magen.