– Han sa han hadde noen ganske underlige fans. Kanskje de som liker mine bøker må være litt mer empatiske, for å like det jeg skriver? Ellers ville de ikke fått noe ut av dem, sier Gaiman, på kort norgesbesøk for å signere bøker for fansen her.

– Ellers føler jeg meg så skyldig, alle spør om jeg ikke kommer til dem snart på Twitter, medgir den britiskfødte, USA-bosatte forfatteren om sine reiser til verdens Gaiman-lesende inn- og utmarker.

I Norge utkommer «Heldigvis hadde jeg melka», kåret av britiske Times til fjorårets beste barnebok, i disse dager. Det er ikke hans første barnebok, og tidligere har Gaiman høstet kritikk – for å skremme barn. Han husker hvor: I Danmark da klassikeren «Coraline» utkom der.

– Positiv pappa

– De sa «hvordan kan du skrive en slik bok for barn». Men det er greit å skremme barn, hvis du samtidig sier at de kan vinne over det slemme. Alternativet er Disney, der alle bare klemmer hverandre til slutt. Andre mente at jeg ga barn falske forhåpninger om å kunne stå imot ondskapen. Men si til barn at de skal kjempe imot – så gjør de det!

– Og i din nye bok så er det en lystig løgnaktig far som får spinne de villeste historier om hvorfor han kom litt forsinket tilbake fra å kjøpe melk på hjørnet – inklusive professorale stegosauruser, UFO-er, sjørøvere og tidsmaskiner. Det er vel heller ikke så pedagogisk korrekt?

– Når man skriver barnebøker, prøver man å gi barna makten. Vanligvis tar man bort de voksne, de dumme foreldrene, som enten er døde eller bortreist til en øde øy, så barnet får være en fri sjel. Men jeg ønsket å fortelle en historie om en pappa som var positiv, i motsetning til så mange andre barnebøker der fedrene kommer dårligst ut, sier trebarnsfaren med et smil og legger til:

– Men i boken er barna de fornuftige, som føler seg overlegne og skjønner at det han sier antagelig ikke er sant, slik jeg var usikker på historiene til faren min.

– I hodene deres

Neil Gaiman favner bredt – fra de mørkeste grafiske romaner til snodigsøte barnebøker. Han er journalisten som begynte å skrive høyt prisbelønt fantasy, og ved Oslo-besøket var fanskaren svært godt spredt i alder.

– Du oppdrar nærmest kommende nye fans ved å skrive barnebøker?

– Det var aldri en strategi. Jeg hadde barn, så jeg skrev bøker de ville like så de skjønte jeg hadde en ekte jobb. Men det er rart å se selvsikre, unge kvinner dukke opp med et gammelt eksemplar av «Coraline», som de sier har betydd mye. Da tenker jeg «jeg har vært i hodet ditt siden du var en liten pike. Det er underlig.

Hadde Gaiman vært en strateg, ville han fortsatt å skrive bøker som «American Gods», som kom i 2001, fastslår han.

– Da ville jeg vært rikere. Men jeg kunne ikke ha skrevet «Coraline» eller «Kirkegårdsboken». Da jeg var journalist og intervjuet kjente forfattere om bøkene deres, snakket de alltid etterpå om alt de ikke fikk utgitt. Blir du berømt for å gjøre én ting, kan du ikke gjøre noe annet. Jeg har alltid valgt å gjøre det jeg ikke kan, og ikke vet noe om. Derfor er jeg ikke Stephen King. Men jeg har lesere som stoler på meg – selv om de ikke vet hva som blir det neste.

– Handler om sult

Til Norge kommer han rett fra de syriske flyktningleirene i Jordan, på reise med FNs Høykommisjonær for flyktninger, noe han sørger for å snu samtalen til. Egentlig snakket vi om hans neste bok, en grafisk roman som utkommer i november og der han tar mål av seg til å gjenfortelle «Hans og Grete»-eventyret – uten å dekonstruere det.

– Jeg ville teste meg selv som historieforteller ved å beholde handlingen. Da jeg var i 20-årene leste jeg Bruno Bettelheims bok, der han tolket «Hans og Grete» til å handle om sex. Jeg tenkte «du vet ikke hva du snakker om». For alt handler om mat – og sult er en viktigere drivkraft enn sex. I Jordan møtte jeg folk, helt vanlige folk som deg og meg, som fortalte hvordan de slapp opp for mat, og hadde begynt å spise katter og hunder, fordi ingen turde gå ut, ingen turde dyrke jorden, da ble de skutt. De drakk fordervet vann fra sumper, for alternativet var å dø, sier Gaiman.

Som medgir at Jordan-besøket fikk ham til å innse hvor skjør sivilisasjonen er. Han vil skape oppmerksomhet, sier han.

– Jeg har to millioner følgere på Twitter. Alle kan gjøre sitt.