Veien mot utgivelsen av «Makka Nykinen» har på mange måter vært lang og kronglete for Shitrich. For ganske nøyaktig fem år siden var kult-fenomenet Bromstad Billionaires booket til Hovefestivalen, men klarte ikke å utnytte hypen som fulgte med, og det ble stille. Etter hvert har han fått dreis på solokarrieren, sist med «Bølgemaskin EP», og med «Makka Nykinen» ute denne uka ser et svært imøtesett album endelig dagens lys.

Skihopperen det refereres til på albumets tittel, Matti Nykänen, opplevde selv oppturer og nedturer, og tittelen er også beskrivende for skivas tematiske innhold. Det handler fortsatt om dop, sex og humor – en særdeles eksplisitt sosialrealistisk beretning full av faenskap. Som før skaffer Shitrich seg også nye uvenner når han retter fingeren oppover: «Sivil» er et angrep på politietaten, en låt jeg spår vil vokse seg til å bli hans mest omstridte noensinne. Like fullt er den rystende god med en intens piano-loop som kryper seg oppover ryggen.

For møtet og symbiosen mellom Shitrich og skivas produsenter Kvamkollektivet er helt enestående og en match made in heaven. Lydbildet er mørkt, det er tungt og med en herlig bass som røsker tak i mellomgulvet. Sjangermessig serverer de unge moldenserne Bromstad-rapperen et musikalsk bakteppe innenfor trap-en, som nettopp karakteriseres av det ovennevnte og spesielt sine signifikante trommer – sjekk for eksempel «2Chicks2Knips», som foruten å være mesterlig produsert også inneholder et imponerende vers av gjesterapper Handerre Linni. Ikke bare har produsentene evne til å lage knallharde beats, de små touchene - som det myke vokalsamplet i «Kvstloss» - vitner om at de også har ører for de små detaljer.

De som var på fredagens releasekonsert kan skrive under på at Shitrich har en evne til å lage hooks som setter seg på hjernen – og vet alltid når han skal sette inn sitt etter hvert velkjente «hæææææh»-utrop. «Makka Nykinen» er også spekket med lyriske perler – tvil ikke et sekund på at vi her snakker om en av landets mest begavede rappere: det finnes få med pondus og stemme nok til å takle dette lydbildet. Stemmen ja, monotone rappere ta notater og innse for et potensial som ligger her.

Stor kunst er ofte gjenstand for polarisering. «Makka Nykinen» vil få mange til å heve øyenbrynene, men er uansett det beste norske rapalbumet på mange, mange år. Som klassikere gjerne kjennetegnes av, inneholder den også den epoke-representerende låta. «Hoppe av i svingen her som æ va Petter Northug» (interessant nok spilt inn før den famøse fyllekjøringen) er refrenglinja du ikke kan unngå å la deg rive med av. Shitrich er kanskje en omdiskutert artist, men hans udiskutable talent kan ingen ta fra ham.

Høydepunkt: «Petter Northug»