The Staple Singers: The Ultimate Staple Singers (2004)

Av de mange samlingene med det fantastiske gospel-soul-bandet er denne doble britiske samlingen fra perioden 1955-84 en av de få som dekker alle bandets epoker, med tyngdepunkt på gullalderen 1968-75.

Høydepunkt: «I'll Take You There».

Mavis Staples: Only For The Lonely (1970)

Den andre soloplata til Mavis Staples er tre hakk bedre enn den første, og underkjent perle innen tidløs, dyp soulmusikk. Arrangementene og materialet gjør at den store, fyldige stemmen kommer helt til sin rett. Hanne Boel blir ikke det samme etter å ha hørt denne.

Høydepunkt: «How Many Times»

The Staple Singers: City In The Sky(1974)

Den mest underkjente av Stax-platene og derfor lite representert på samleplater. Et av deres beste album med soul, gospel og funk med sosial samvittighet og noen av de beste innspillingene til Mavis & co. Utsøkt 70-tallsalbum.

Høydepunkt: «Back Road Into Town».

The Staple Singers: Unlock Your Mind(1978)

Deres klart beste album etter Stax-perioden. Grovt oversett, fet sen 70-tallssoul, produsert av Jerry Wexler i Muscle Shoals, med sterkt, variert materiale og en overraskende versjon av ELOs «Showdown» som kul kuriositet.

Høydepunkt: «Chica Boom»

Mavis Staples: The Voice (1993)

Den andre av platene hun laget sammen med sin store beundrer Prince. Denne er litt mer variert enn den første, kanskje fordi blueskeyboardist Ricky Peterson også har produsert noen sanger. Utsøkt vokalarbeid i funky setting, med flotte versjoner av et par Prince-låter.

Høydepunkt: «Positivity»

Mavis Staples & Lucy Peterson: Dedicated To Mahalia Jackson(1996)

Mavis på sang og Lucy Peterson på Hammond-orgel i hyllest til gospel-legenden Mahalia Jackson. En stor røst kun akkompagnert av orgel, gir spesiell setting, men det er vanskelig å høre mer verdig kandidat til å føre Jacksons arv videre.

Høydepunkt: «Wade In The Water»

Mavis Staples: Have A Little Faith (2004)

Etter to tiår hvor produsenter gjerne forsøkte å få henne til å låte moderne, er hun utsøkt tilbake til den smektende, oppløftende miksen av soul og gospel hun slo gjennom med. Samtidig låter hun som en moden, voksen kvinne på sitt beste soloalbum på 24 år.

Høydepunkt: «Step Into The Light»

Mavis Staples: We'll Never Turn Back (2007)

Ry Cooder som produsent og gitarist og Staples i omgang med sanger fra den amerikanske borgerrettskampen er en sterk, flott kombinasjon. En leksjon i amerikansk musikk og historie med vitnesbyrd av en røst som veiviser.

Høydepunkt: «Jesus Is On The Mainline»

Mavis Staples: You Are Not Alone(2010)

Jeff Tweedy fra Wilco som produsent. Han skrev for Staples en av sine fineste sanger i tittelkuttet og bygget et varmt kledelig sound rundt et flott album som låter som en oppsummering av hele hennes karriere, til velfortjent Grammy.

Høydepunkt: «You Are Not Alone»

Mavis Staples: One True Vine (2013)

Jeff Tweedy fortsetter samarbeidet, på mer nedstrippet, stemningsmalende album. En inntrengende versjon av Lows «Holy Ghost» slår an tonen for 74-åringens aller beste soloplate. Hun gjør den gamle Staple Singers-perlen «I like the things about me», bedre enn faren. En av de beste platene fra 2013, uansett sjanger.

Høydepunkt: «Holy Ghost».

Vurdert av TERJE EIDSVÅG