Endret: 24.02.2010 kl. 08:51
«Det er grenser for hvor mange ganger for tidlig sædavgang kan varieres», påpeker Fædrelandsvennens anmelder Emil Otto Syvertsen som synes dette er den svakeste «Min Kamp»-bok så langt: «Denne boka har etter mitt skjønn litt for mange trivialiteter og er litt for lang til å holde interessen på høyde i forhold til de tre foregående».
Dagens anmeldelser gjør det tydelig at bind 4 ikke klarer å fylle de store forventningene forgjengerne har skapt.
Klisjeene tar over
Aftenpostens Ingunn Økland lar seg imponere av åpningen, men synes det hele faller sammen etter et par hundre sider: «Gradvis tar klisjeene over, bildene bygges over samme lest og den umiddelbare stilen glir over i forutsigbar normalprosa», skriver anmelderen som gjennom sammenligning med Knausgårds debutverk «Ute av verden» feller følgende knusende dom: «Den etablerte, drevne forfatteren har rett og slett skrevet en betydelig dårligere bok enn hva han gjorde som tolv år yngre debutant».
Platte kvinnebeskrivelser
Bergens Tidendes anmelder Gro Jørstad Nilsen er ikke mildere stemt og trekker frem kvinnebeskrivelsene: «Nærer man en genuin nysgjerrighet overfor Knausgård, versjon ung lærer, finner man det muligens interessant å lese utallige beskrivelser av damer blottet for personlighetstrekk. Det som varierer mellom dem er stort sett øyenfargen, frisyren og alderen – samt hvorvidt de er forelsket i Knausgård eller ei».
Overfladisk
Jørstad Nilsen tror også boka vil være interessant for de som finner spenning «i å lese om alle gangene Knausgård drikker seg dritings og spyr». Anmelderen vurderer «Min kamp 4» til å være en overfladisk bok så og si uten indre utvikling og skikkelig persontegning og synes romanen fungerer klart best når faren er med i handlingen, noe som gir teksten energi. Hun oppsummerer handlingen slik: «På handlingsplanet dreier det seg enkelt og greit om hvorvidt Knausgård får bukt med sin tidlige sædavgang og får seg et realt knull».
