Sommerens sjarmbombe
BOK: «En mann ved navn Ove» er en sår, øm og rasende morsom roman om en firkantet mann og hans demoner.
Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:
Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil.
Regler for debatt her på adressa.no:
Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.
Ikke helt ved: Lars Mytting mener kritikken ikke rammer hans bok. - Ved er viktig over hele verden, sier han. Foto: CHRISTIAN ELGVIN
BOK: «En mann ved navn Ove» er en sår, øm og rasende morsom roman om en firkantet mann og hans demoner.
BOK: Sympatisk og svært underholdende av og om en av rockens mest latterliggjorte stjerner - Rod Stewart.
Intens, avslørende og anklagende «roman» om foreldrenes avvisning og likegyldighet i oppveksten, som har utløst alvorlige depresjoner hos forfatteren.
Foreldrene levnes liten ære i Frode Saugestads debutroman «En ung manns bekjennelser om kjærlighet.
En tidsriktig mafiaroman fra forbudstiden i Amerika, men forfatteren ligger litt for tett på klisjeene.
BOK: «Plan D» er en original, samfunnskritisk krim som er spennende, velskrevet og særdeles morsom.
Nervepirrende rettsalsdrama med høy aktualitet; om amerikanske bankers kyniske oppkjøp av husgjeld og de tragiske følgende av det.
Forleggerforeningen lanserte mandag en modell for å få fortgang i utlån av e-bøker i bibliotekene.
Bt.no skriver i dag om det svenske raseriet mot det som vi sannsynligvis oppfatter som en helt uskyldig bok om ved.
«Et hot» mot likestilling og integrering av innvandrere, det sier den svenske etnologen Jonas Engman til svenske Expressen. En lengre artikkel om Lars Mytting bok som på svensk heter: «Ved: allt om huggning, stapling och torkning – och vedeldningens själ», avsluttes med Engmans kritikk.
- Det er ikke uproblematisk at det skapes bastioner som står i strid med idealene om likestilling og integrasjon, sier Engman til Aftenposten.
- Det handler om en slags nostalgi over et bondesamfunn og det svenske «folkhemmet». Vi hyller forestillingen om tidligere tider og et selvforsørget samfunn, sier Engman og fortsetter:
- Vi tror vi kan slippe inn alle og bli likestilte, men jeg er overbevist om at det finnes dype konservative holdninger som ingen vil se, sier Engman.
Den norske kulturforskeren Olav Christensen sier Engmans uttalelser grenser til konspirasjonstenkning.
- Denne mannen ser spøkelser ved høylys dag. Påstandene mangler enhver form for belegg i empiri. Dette er i samme klasse som den svenske forskeren som mente at Kardemommeby var kjønnsdiskriminerende, hun hadde ikke fått med seg at Tante Sofie var en maktperson som omgjorde de barske røverne til vaskehjelper.
- Er det typisk svensk, å være så redd for ikke å være tidsriktig?
- Nei, det vil jeg ikke si. Det finnes nok av forvirrede folk på hjemmebane. Hvis du først søker etter noe som kan virke truende, kan du finne det mange steder.
- Er vi så redde i Skandinavia for ikke å være åpne nok for andres kultur, at vi ikke tør å vise frem vår egen?
- Vedhugst er selvfølgelig en del av vårt tradisjonelle livsmønster, som vi på grunn av moderniseringen har fått et fjernt forhold til. Det er først og fremst på hytta at dette med ved er en aktivitet i dag. Det er ikke noe ekskluderende i det, akkurat som det ikke er noe fascistisk i det å gå danse folkedans eller gå på et folkemuseum.
- Og det truer ikke likestillingen heller, dette å hugge ved?
- Selv om denne boken er en typisk gubbebok som i uvanlig grad appellerer til menn, kan man ikke si det. Den truer likestillingen i like liten grad som det at menn pusser båt. Jeg tolker dette som et banalt utslag av nabomisunnelse, sier Olav Christensen.
Forfatteren Lars Mytting mener kritikken ikke rammer hans bok overhodet.
- Det er vanskelig å ta dette på alvor. Hvis man skal snakke om ved og innvandring, så er det bare to stammer i verden som ikke bruker ved. Det er en stamme i Kongo og en stamme i Andamanene, en øygruppe utenfor India.
På Elverum har det faktisk vært arrangert hogstkurs for innvandrere. Det var veldig populært. Uansett hvor du kommer hen i verden er ved viktig. De to landene som har høyest vedforbruk per innbygger er Bhutan og Tadsjikistan, sier Mytting.
Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler
Developed by Adressa.no MedielabAdresseavisen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Se også Redaktøransvar. Adresseavisen har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet 2011 © Adresseavisen Powered by Escenic. Adresseavisens rettigheter.