Det gjør forfatterne, Guri Idsø Viken (33) og Inger Johanne Sæterbakk (32) også. Men det er først etter å ha skrevet «Magnhilds antiblogg» siden august 2011.

Sitatet over er hentet fra Magnhilds siste bloggpost.

Antiblogger ble romankarakter

Sæterbakk og Idsø Viken har jobbet med «Magnhild - en roman om sex, fyll og offentlig forvaltning» siden en redaktør fra Aschehoug sendte fanmail til den fiktive karakteren Magnhild, og ba om et møte med henne.

Antibloggeren har blitt romanfigur, og boka ble sluppet på Aschehoug denne uka.

Sæterbakk og Idsø Viken har chattet kilometervis av bokstaver til hverandre.

- Om sånt som jeg har skravlet med venninnene mine om i ti år, sier Inger Johanne Sæterbakk.

Bloggen og boka er inspirert av det de selv og folk rundt dem er opptatte av og opplever. Det er finformulert i rå språkdrakt og blitt til fiksjon i romanform.

- Det er ikke en blogg-bok, understreker forfatterne.

Sex og byråkrati

Magnhild er oppkalt etter Bjørnstjerne Bjørnsons roman «Magnhild. En fortælling» (1877).

- Gjennom henne skrev Bjørnson et forsvar for en kvinnes rett til skilsmisse og til å velge et liv uten mann og barn. Tenk hvor moderne og banebrytende han var den gangen. Derfor er det interessant å se hvor kontroversielt det valget er i dag. Norge er et konservativt samfunn, sier Guri Idsø Viken.

Deres Magnhild er singel og puler dem hun vil, men aller best en partysvenske. Hun gjør en sterk jobb i det offentlige, men som mellomleder blant strebere og de som satser hardest på ukeslutt og vinlotteri, syns hun ikke så godt mellom utredningene. Til jul «må» hun reise hjem til nordvestlandet der ingen skjønner livsvalgene hennes og i røykepausene rådfører hun seg med med en prostituert som jobber på gata utenfor direktoratet hvor hun jobber.

Hun går høyt og hardt ut, er direkte i språk og handling og sparker i alle retninger.

Sier det vi tenker

- Men hun sparker ikke nedover. Hun sier ting i klartekst og hun har gode verdier. Det har vært viktig for oss hele veien, sier Inger Johanne Sæterbakk.

De har karakterisert boka som chick lit for folk som i utgangspunktet ikke omfavner den lettleste, moderne kvinnelitteraturen. Generasjonsskildringen er naken og har lite til overs for hvitkalkede hjem med nystylede barnerom og designer-showoffs. Protesten mot en verden der VG gir kjolepoeng til kvinner som ankommer NHOs årsmiddag, er åpenbar. Sæterbakk og Idsø Viken var lei av at SV diskuterte trillegrupper for menn.

- Samfunnsdebatten handler i for stor grad om debatteknikk. Det er utilgjengelig for så mange. Jeg skjønner godt at så mange unge ikke gidder å stemme. På venstresida, der vi egentlig hører hjemme, handler det om indre justis og konsensus. Vi er opptatte av å ikke være så korrekte, sier Idsø Viken.

- Vi savnet vår stemme i alt dette, derfor laget vi Magnhild. Hun krangler og sier det hun mener, sier Sæterbakk.

- Og på en måte har hele prosjektet gitt oss en øvelse i å være upopulære. Å si noe kontroversielt gir god trening.

Det at de valgte å skrive under pseudonym i starten, handlet om at ikke ytringene skulle påvirke jobbene deres i det offentlige. Siden ble de så populære meningsbærere igjennom enkelte bloggposter, at det fristet å avsløre seg. Nå er forfatterne kontroversielle for åpen scene.

Høy og mørk

Tilhengerene er mange og i alle lag og aldre. Fotballproffer og Kronprinsessen følger Magnhild på Twitter. Hun får kjærlighetsbrev fra mannlige fans og mailer med en rekke kjendiser som synes at hun er sexy. Forfatterne vil ikke røpe navn, men John Carew er takket i boka.

- At Magnhild er heit, handler om at hun er modig og at hun tør. Mange er glad i henne fordi hun sier det folk tenker, eller det de ikke visste at de tenkte, smiler forfatterne.

Magnhild har tro på seg selv og er sikker i sin fremtoning. Hun har blitt beskrevet som høy og mørk.

- Når hun ikke er det, holder hun seg hjemme, sier Sæterbakk.