Poetisk og kortfattet

Sanselig skrevet om 1700-tallet.

Saken oppdateres.

Året er 1734. Ingeborg bor sammen med moren, broren og stefaren på en liten gård. Som for barn flest på denne tiden består hverdagen av hardt arbeid fra tidlig morgen til mørke kvelden. En sein ettermiddag hun er ute i et ærend for stefaren, sklir hun på isen og faller. Det er nabogutten Mikkel som hjelper henne opp og Ingeborg blir momentant forelsket. Så forelsket som man bare kan bli, for aller første gang. Hun begynner å drømme om Mikkel både dag og natt. Men det finnes en stygg hemmelighet som Ingeborg vokter, som ingen må få vite om, i hvert fall ikke Mikkel.

Forfatteren har valgt et spennende bakteppe til denne fortellingen. Hovedpersonen Ingeborgs ulykke og hemmelighet, er at hun blir utsatt for overgrep i hjemmet. Sånt skjedde for tre hundre år siden, og det skjer fortsatt i dag. Men mye har forandret seg mellom da og nå; I Ingeborgs verden er det ikke bare skammen som gjør at hun ikke kan fortelle det til noen. Om noen skjønner hva som foregår risikerer hun dødsstraff. Det er et kvantesprang mellom den tidens rettoppfatning og det vi i dag oppfatter som rett og galt.

Forfatteren har en respektfull tilnærming både til temaet og personene sine. Selv om karakterene befinner seg i virkelighet fjernt fra vår egen, er de nære oss i teksten.

Romanen er svært kort, det er som om den befinner seg et sted mellom lyrikk og prosatekst. Språket er direkte og sanselig, melking skildres så man kan kjenne varmen fra kukroppen. I en serie fine øyeblikksskildringer hensettes vi til en annen tid og en annen verden. Men det er ikke bonderomantikken som i Tidemand og Gudes klare farger og langsomme strøk. Dette er snapshots i grovkornet oppløsning.

Utforsk tema:
Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?