Det første møtet med seksualiteten er ikke nødvendigvis «pent».
Endret: 15.09.2008 kl. 12:21
Denne boka ble en «sak» i Dagbladet i forrige uke, pga. dens oppsiktsvekkende
skildringer av ung seksualitet. Jeg er ikke imponert over oppstyret. Hva er
saken? Det er ingen nyhet at små gutter er nysgjerrige på sex, og heller
ikke at Belsvik kan skrive direkte og følsomt om ung seksualitet.
Hovedpersonen Jolver og vennen Bob blir introdusert for pornoblad, diskret
onani og naken nærkontakt med klassevenninna Eline, alt sammen i regi av
Bobs litt eldre fetter. Det sies ikke noe om alder, men vi aner ca. 9-11 år.
Jolver stjeler penger fra mor for å kjøpe et smykke, med det skal han betale
for å få se ei eldre jente naken. Det meste av den korte boka foregår i
tankene til Jolver, om ensomhet, skamfølelsen han tidligere har lært å
knytte til nakenhet, om hva som er godt, rett og tillatt, sprangene i
modenhetsmodus og den uferdige drømmen om å komme sammen med «den fine
jenta».
At boka speiler gutters tanker og erfaringer mer enn jenters, er en realitet,
og jeg tror mange gutter og menn har vært gjennom lignende faser. Den som
ikke opplever boka som troverdig, står fritt til å legge den bort. Ingen må
få bruke denne boka for å bevise hvordan barn er, bør være, eller ikke bør
være. Men hvis vi er flere som opplever den som god litteratur, så har boka
gjort det en bok skal gjøre. Og hvis noe barn føler seg mindre ensomme med
sine følelser og tanker etter å ha lest den, så kan den ha hatt en god
funksjon i tillegg.
Svakheten ved boka er Eline. Hun er uten selvstendig motivasjon eller
karakter, men fyller alle de rollene som trengs for Jolvers utvikling, ho
som kler seg naken, ho han kan leke med som naivt barn, og ei han kan snakke
fortrolig med, som en gryende ungdom. Dette er en lavmælt bok som ikke egner
seg for den polariserte fokusering som Dagbladet legger opp til, med ord som
«hore-rolle» og hvor hypotetisk homoerotikk blir noe farlig. De fineste,
tryggeste scenene i boka er ikke knyttet til seksualiteten, men til
vennskap, fortrolighet og respekt på andre plan. Det viktigste Jolver
gjennomgår i løpet av boka er heller ikke de halvgjorte sex-scenene, men
hans økende følelse av individualitet, mamma, som har vært den store kloke
normsenderen i hans liv, «vet» ikke lenger hva han tenker, og forholder seg
til ham som til en som må gjøre sine egne beslutninger. Midt oppe i
seksualiteten som pirrer og skammen over pengene han stjal er Jolver i ferd
med å forlate tiden som «redd liten gut» og bli en annen, bli seg selv.
