Hardt å være menneske

Svarte, nesten makabre historier om samliv.

Saken oppdateres.

«Det er hardt å vere menneske. Den som vil, kan prøve», heter det i en av de korte velformulerte novellene i Rønnaug Kleivas nye novellesamling. Refleksjonen kommer fra en kvinne som har synsvinkelen i en av novellene. Hun sitter og fryser i begravelsen til sin avdøde separerte mann. Hun fryser både faktisk og mentalt ved tanken på det livet hun har levd med den avdøde. Tanken hennes kan godt uttrykke tema for, og motiv i alle disse korte novellene. Kort, men effektivt spinner teksten tanker og refleksjoner omkring situasjoner i livet. Det utløses alltid av en gitt hendelse og utvikler seg til å bli bilde av en livshistorie. Slik er det f.eks. i tittelnovellen om et ektepar som maler huset. Han står øverst i stigen og tenker på hvor lenge det er siden han har hatt lyst til å elske med kona si, hun venter på at de skal bli ferdige og gå inn og elske. Det utvikles til historien om hvordan ulike forventninger til samlivet har fjernet dem fra hverandre. Det viser både forventninger og resignasjon i en slags hverdagsrealisme med islett av drømmer.

Alle novellene handler om låste situasjoner mellom par som i utgangspunktet elsker hverandre men ikke greier å opprettholde spenningen i forholdet. Det er et i og for seg forslitt tema om det vanskelige parforholdet, men Rønnaug Kleivas minimalistiske stil, effektive billedbruk og skarpe observasjoner, gjør det til historier en både gyser av og frydes over. Innvendingen måtte være at selv om disse novellene er spennende minimalistiske, er de i sum kanskje litt for monomane?



§
Vis debatt
Utforsk tema:
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?