Anne B. Ragde er i storform. Gi henne et hvilket som helst oppdrag som innbefatter avsløring av menneskets mørkere drifter, og jobben blir utført til perfeksjonisme. Idyll, derimot, er neppe hennes greie.
Endret: 20.08.2009 kl. 19:41
Ingunn er musikkjournalist i Adressa. Hun er trettiåtte år og fri og freidig og med en stor appetitt på sex. Overfor kvinnelige kolleger – som lever opp til mer tradisjonelle rollemønstre - fremstår hun som et erotisk orakel, mens de mannlige ser henne som en utfordring, og omtaler de henne som man-eater, protesterer hun ikke på det.
Men selv om Ingunn holder masken, både for seg selv og for andre, og selv om hun har forrykende og flott sex, og selv om hun stort sett har kontroll på det følelsesmessige aspektet med livsstilen sin, og selv om hun har en misunnelsesverdig sort selvironi, blir det fort klart at noe mangler.
Leseren har skjønt det. Forfatteren har skjønt det, og de partiene der hun mellom linjene lar dét skinne igjennom er stor skrivekunst, med psykologisk dybde og dikterisk vidd. Ingunn på sin side, holder på sitt: ”Man sparte seg for mye pes ved å unngå følelser..”. Det blir en spansk bartender på tjuefem med en ikke altfor spennende hjemmetilværelse som leverer klartekst: ”You have to find love. Real love. Behind your great fucking there is love”.
Ingunn blir naturligvis forbløffet. For her har hun brukt livet sitt på å unngå nettopp forpliktende forhold. Men hun har snart bursdag igjen, og tiden flyr.
Som andre jevnaldringer vil hun også begynne å trene. Hun skaffer seg gå-staver. Hun forsøker å stikke seg bort på Ladestien, men der kommer hun i skade for å redde en hundehvalp nede i fjæresteinene, og hvalpens eier, et lite pikebarn, knapt skolemoden, legger – naturligvis – sin elsk på henne. Og selv om Nattønsket er langt fra å være en krimroman, skal ikke mer røpes her. Resten får den norske befolkning finne ut sjøl.
Nattønsket føyer seg inn i rekken av bøker der Anne B. Ragde utforsker noe som vel kan kalles en moderne, urban livsutfoldelse, altså det bejublede, men i lengden litt slitsomme og hva vet jeg – Gin Tonic-marinerte? - singel-livet.
Dersom jeg trodde forfatteren var på trilogi-kjøret igjen, ville jeg tippet at det kommer et tredje bind til neste år, og at trilogiens første bind het Bunnforhold, og kom i 1997. Men der den promiskuøse hovedpersonen fra den gang opplevde seg selv, og også fremsto som, et offer, har Ingunn mer kontroll på livet.
Slik Nattønsket munner ut, blir den spanske adonisens credo, også forfatterens. Dette er en roman med et budskap, ikke så ulikt det ekteskapets forkjempere alltid har forfektet: Ingen ting er som en tilværelse lagt i lake på real love.
Anmeldt av FARTEIN HORGAR
