Heseblesende spenning og fantasifull kodeknekking i thriller av ypperste klasse.
Endret: 21.09.2009 kl. 11:13
Dan Brown
THE LOST SYMBOL
Transworld Publishers
Så er den her, boka mange har ventet på; en ny thriller fra Dan Brown med Robert Langdon i hovedrollen. Vi har ikke lest så rent få spenningsbøker de siste årene basert på gamle myter og konspirasjonsteorier, og begynner vi ikke egentlig å bli litt mette nå? I ”The Lost Symbol” blir Langdon invitert av sin gamle venn, Peter Solomon, for å holde et foredrag i Capitol-bygningen i Washington om de forskjellige historiske stedene i denne byen. Da han ankommer Washington, er det slett ikke en akademisk forelesning som ligger foran ham, men derimot en hektisk 12-timers jakt for å finne Solomon som er kidnappet av en mann som går under navnet Mal´akh – en topptrent, tatovert muskelbunt, ikke så rent lite fanatisk, og en klar variant av Silas fra ”Da Vinci-koden”. Årsaken til bortføringen er at Solomon, som en av de med høyest rang i frimurerordenen, sitter med nøkkelen til gammel viten og hemmeligheter som – ikke uventet – kan ha stor betydning for vår sivilisasjon. Heller ikke Solomons søster, Katherine, er trygg; hun forsker på moderne vitenskap innenfor områder som menneskesinnet og tankens kraft, og sitter også på kunnskap fienden er villig til å finne på mange fantasifulle ubehageligheter for å få tilgang til. I likhet med ”Da Vinci-koden” benytter Brown seg av stoff og steder, i dette tilfellet frimurerordenen og Washington, som leseren har - om ikke nødvendigvis førstehånds bakgrunnskunnskap om – så i hvert fall et visst kjennskap til. Hvilket igjen fører til at vi får et nærmere forhold til historien enn hva tilfellet er i mange andre konspirasjonsthrillere. Vi vet at Dan Brown behersker alle triksene for å få leseren hektet, og disse benytter han i fullt monn; tempoet er avsindig, kapitlene korte og konsise, de avbrytes på et tidspunkt spenningen er på topp slik at man må lese videre. Og det hele er sømløst sydd sammen. Så kan man selvsagt anføre at Brown følger en formeloppskrift vi kjenner fra før; både tematikk og typegalleri er tilnærmet identisk med tidligere suksessbøker. Men vi er ennå ikke mettet. ”The Lost Symbol” er støpt i samme form som Die Hard, Bruce Willis, Jack Bauer, Indiana Jones; amerikansk underholdning på sitt mest profesjonelle, velsmurte og glatte, man finner ingen dypere mening, greit nok, men du verden så skamløst underholdene det er de timene det står på.
