Tarquin Hall:

Tjenestepiken som forvant

Oversatt av Heidi Grinde

Perleblekk forlag

Det er andre gang jeg blir forbløffet av en bok av Tarquin Hall. Første gang var hans personlige portrett av Øst-London i «Salaam Brick Lane - tilbake til et fremmed London», en personlig beretning som samtidig er det beste byportrettet av det moderne London jeg har lest.

Så er det denne, den første i en serie av hittil tre krimbøker om privatdetektiv Vish Puri som driver Ytterst privat etterforskning ltd i New Delhi.

Den første assosiasjonen en får er «damenes detektivbyrå» av Alexander MacCall Smith, der nåtid og tradisjoner møtes i Botswana. Også her er det en munter grunntone, og mye av både humoren og spenningen ligger i brytningen mellom koloniminner og den nye mer sleske moderne imperialisme, i raljeringen over grunnleggende samfunnsproblem som korrupsjon og skrøpelige samfunnsstrukturer, mellom nedarvet kultur og kjønnsroller og «den nye tid». Som MacCall Smith leker også Hall med ånden fra de gamle detektivhelter, det er mye Hercule Poirot i Vish Puri, Indias beste privatdetektiv.

Men Tarquin Hall stikker litt hardere og dypere, og «hyggen» er ikke for påtrengende.

I «Tjenestepiken som forsvant» møter vi et moderne og på mange måter nedslående Delhi., her er skruppelløse nyrike, som herjer som de vil mot et delvis korrupt, delvis parodisk ineffektivt politikorps. Hvem kan forvente hjelp når en trenger det fra en politistasjon som er uten telefon på grunn av ubetale regninger? Vi møter hele landsbyer ødelagt av forurensende industri, vi opplever unge jenter som blir funnet døde - men ikke identifisert, som blir kremert og glemt etter et døgn.

Men midt oppe i dette, den trinne Vish Puri i sin lue av ekte tweed, innkjøpt i Picadilly - med sin elskede familie og etterforskerstyrke av med vakre «Nattkrem» og engstelige «Lysrør» i spissen.

Puri er ubestikkelig og genial, en hedersmann med bare noen få svakheter. Han spiser for mye, lever for usunt, og så er han pompøst selvgod når han doserer om sine oppdagelser, akkurat som sin belgiske kollega Poirot. Men Poirot hadde ikke en mamma som driver egen etterforskning i smug.

Det er mye spenning, mye humor og fremfor alt mye smak av India i denne første boka, som dels handler om den store saken: mordet på en rik manns tjenestejente, dels om mange små sjekker av bakgrunnen brud eller brudgoms bakgrunn i planlagte ekteskap.

Halls skjønnlitterære prosjekt i Delhi er egentlig ganske likt hans essayistiske portrett av multikulturelle London. Han tar oss med på en tur i byen, vi lukter og smaker på den - og vi skjønner sammenhengene, hvorfor ting er som de er.