En seriemorder er løs i Oslo, og denne gangen er det krimforfattere som er i faresonen. Når likene begynner å tårne seg opp uten at politiet ser ut til å nærme seg noen løsning, må etatens superreserve kalles inn. Den alkoholiserte, spillegale, men først og fremst destruktive Willy Wakum må overtales og hentes fra orienten. Politikvinnen Sanna Selbu tar oppgaven, og på kjøpet får hun en makker som bryter enhver tenkelig regel for politiarbeid.
Tekstforfatterteamet bak «Nytt på nytt» og tøysekoppen Knut Nærum har her hatt en aldri så liten fest med å parodiere Nesbøs etterhvert ikoniske detektivhelt Harry Hole. Alt fra den overtøffe machoprosa fortellerstilen, og halsbrekkende actionscener fra denne mørke fantasibyen som liksom skal være Oslo, får sitt pass påskrevet. Som oftest blir forhåndsannonserte vitser litt traurige, spesiellt når de skal fortelles gang på gang. Men underlig nok får Nærum og gjengen poengene til å svinge, for jeg både ler høyt og fniser ufrivillig til underveis i lesingen. «Busemannen» gir lite mening for noen som ikke har lest Harry Hole eller annen norsk krimlitteratur, men for andre som kjenner litt til populærkultur holder denne boka det den lover. Vill og uhøytidelig moro, som gjør seg best i små porsjoner.
I dagens papirutgave av Adresseavisen kan du også lese anmeldelsene av følgende bøker:
Ut på tur!
Byguiden som inspirerer til nye vandringer i egen by.
Terje Bratberg: Byguiden - Vandringer i Trondheim
Rimbereid treffer tonen
Øyvind Rimbereid: Orgelsjøen
De siste vitnene
For å si det med Elie Wiesel: Glemselen vil være fiendens definitive triumf. I denne derfor viktige boken står de siste
kvinnelige tidsvitnene fram med rystende opplevelser av Holocaust.
Jakob Lothe (red.): Kvinnelige tidsvitner
Distansert
Sympatisk, men noe traust og distansert.
Knut Lindh: Blindebukk
Robust miljøkrim
Oljeboomen er over, da blir det flere bitre bitende i tomme krybber i en solid og troverdig spenningshistorie fra Shetland.
Ann Cleeves: Dødvann
Tar helt av
Boka åpner som Child på sitt beste, slutter som krim på sitt verste.
Lee Child: Verdt å dø for
Første fly hjem takk!
Kriminalroman som er best på det som ikke har med krimgåten å gjøre.
Knut Faldbakken: Turisten
Fengslende om fanger
Vetle Lid Larssen: 1001 natt
