77 år gammel skriver svært få forfattere bedre krim enn Burke, og denne boken er ikke noe unntak. Det er nok en fullkommen fiksjon fyrt opp av kjærligheten til Louisiana og New Orleans, men også avskyen til miljøsvin, president Bush som lot orkanen Katharina seile i sin egen sjø, barnemisbrukere, dopdealere og onde drittsekker. Den 19. boken i serien om politimannen Dave Robicheaux holder fortsatt himmelhøy kvalitet og har en like stor og trygg gjenkjennelseseffekt som en fisketur, en fotballkamp, et knull. En har gjort det før, men det er stort sett like fint hver gang.

I åpningen av romanen, Burke er kolossalt god på begynnelser, ligger Robicheaux i morfinrus på sykehuset etter å ha blitt skutt (se «Glassregnbuen» fra 2011) i ryggen. Han får besøk av en ung zydecosangerinne, Tee Jolie, som legger igjen viktig beskjed og en Ipod med den gamle blueslåten «My Creole Belle». Ingen tror på ham (morfin er ikke bra for en tørrlagt alkoholiker), fordi Tee har vært forsvunnet i lang tid, men under rekonvalesensen blir Robicheaux besatt av saken, ikke minst etter at Tee Jolies søster blir funnet død.

Herfra og ut er den 622 siders lange romanen en eksplosjon av en sidevender, en fest, et forrykende nappetak mellom the good, bad and ugly. Her er oljekriminalitet i Mexicogulfen, hvitt slaveri, en underverden som en ikke skulle tro var mulig å beskrive, en gammel, steinrik nazitorturist, den kostelig komponerte kompisen til Robicheaux, Clete Purcel, et menneske som en ikke glemmer med det første, og sammen er de et herlig team; de hevnende ridderne mot ondskapen.

I dagens papirutgave av Adresseavisen kan du også lese anmeldelsene av følgende bøker:

Ut på tur!

Byguiden som inspirerer til nye vandringer i egen by.

Terje Bratberg: Byguiden - Vandringer i Trondheim

Rimbereid treffer tonen

Øyvind Rimbereid: Orgelsjøen

De siste vitnene

For å si det med Elie Wiesel: Glemselen vil være fiendens definitive triumf. I denne derfor viktige boken står de siste

kvinnelige tidsvitnene fram med rystende opplevelser av Holocaust.

Jakob Lothe (red.): Kvinnelige tidsvitner

Distansert

Sympatisk, men noe traust og distansert.

Knut Lindh: Blindebukk

Robust miljøkrim

Oljeboomen er over, da blir det flere bitre bitende i tomme krybber i en solid og troverdig spenningshistorie fra Shetland.

Ann Cleeves: Dødvann

Tar helt av

Boka åpner som Child på sitt beste, slutter som krim på sitt verste.

Lee Child: Verdt å dø for

Første fly hjem takk!

Kriminalroman som er best på det som ikke har med krimgåten å gjøre.

Knut Faldbakken: Turisten

Fengslende om fanger

Vetle Lid Larssen: 1001 natt