– Hun har vært en sosialt engasjert artist gjennom hele karrieren, sier direktør for Olavsfestdagene, Petter Myhr.
Han fremhever Baez som en viktig stemme og artist i borgerrettighetsbevegelsen i USA på 60-tallet, som var tett på Martin Luther King, og hun var en stor stjerne før noen visste hvem Bob Dylan var. Myhr fikk Joan Baez med «på kjøpet» da han som ung mann oppdaget Dylan på 70-tallet.
– Hun inviterte Dylan med på scenen til sitt store publikum og det bidro sterkt til Dylans plutselige gjennombrudd, sier Myhr.
Les mer om Joan Baez' historie på Wikipedia. Se også videoen i saken, som er laget av craftinamerica.org.
Aktivist
I noen år var det også Baez og Dylan et par utenfor scenen, før de gikk hver til sitt. Dylan byttet til elektrisk gitar og hyret inn The Band, og har siden utforsket en rekke ulike sjangre og uttrykk. Baez har imidlertid holdt på folk- og visetradisjonen og ikke minst det sterke sosiale engasjementet.
På 60-tallet ble hun arrestert for sivil ulydighet da hun protesterte mot USAs krigføring i Vietnam, hun deltok i en rekke antikrigsmarsjer og hun besøkte selv Nord-Vietnam.
På 70-tallet var hun sentral i dannelsen av Amnestys USA-avdeling og hun er fortsatt en aktiv støttespiller for organisasjonen. Baez har også engasjert seg imot dødsstraff og hun har sagt tydelig fra i spørsmål om homofiles rettigheter og fattigdoms- og miljøspørsmål.
Hørte Baez i Hellas
Myhr mener Baez fortsatt leverer høy kvalitet fra scenen og på plate. På hennes siste plate «Day After Tomorrow» (2009), tolker hun blant annet Steve Earles «God is God».
– Albumet er preget av tro og eksistensielle spørsmål. Det er en fantastisk plate som ligger våre verdier, tro, håp og rettferdighet, nært, sier Myhr, som selv opplevde Baez i konsertsammenheng i Athen i 1980. Konserten var på en utescene på Lykabettus-fjellet. I fjellknausene bak amfiet hadde flere klatret opp for å få med seg konserten uten å betale.
– Under konserten snudde hun seg mot folket på «gratishaugen» og sang en sang for dem. Og mot slutten av ba hun dem ned på scenen mens hun sang sine siste låter. Det sier litt om holdningen hennes til folk.
Viktige verdier
Med seg til Trondheim fredag 29. juli har hun sin egen sønn, perkusjonist Gabriel Harris, og multiinstrumentalist Dirk Powell. Trioen skal spille i tårnfoten, i midten av katedralen.
– Alle får se og høre henne, uansett hvor de sitter, og hun er kjent for å være flink til å inkludere publikum, sier Myhr.
– Hun var dronningen i en folk-bevegelse som handlet om musikk, men også om så mye mer – om hva som er viktig i livet, og hvordan samfunnet skal være. Hun har vært opptatt av alt annet enn «mammon», sier Myhr, og sikter til temaet for årets Olavsfestdager.
– Baez har vært opptatt av alt annet enn penger, grådighet og makt. Hun har stått for verdier som handler om rettferdighet, likhet og ikke minst de svartes situasjon. Hun har betydd masse for meg og mine verdier, sier Myhr.
Hyllet av kolleger
– Er det noen spesielle låter du ønsker deg?
– Hun er kjent som en tolker av andres låter, men hun har også skrevet noen veldig fine selv. Og den aller fineste handler om Dylan og henne. «Diamonds and Rust» er en fantastisk fin sang, det gjør ingenting for meg om hun tar den, sier Myhr.
Baez rundet 75 år 9. januar og onsdag denne uka ble hun hyllet i The Beacon Theatre i New York med opptredener fra størrelser som David Bromberg, Jackson Browne, Mary Chapin Carpenter, Judy Collins, Emmylou Harris, Indigo Girls, Damien Rice, Paul Simon, Mavis Staples, Nano Stern og Richard Thompson.
