The Hollies-trommeslager Bobby Elliott, bandmedlem i et halvt hundreår, setter skapet på plass og fastslår:
– Vi har turnert hvert eneste år. Hvert år i over 50 år. Det er blitt mer styr å reise, men latteren backstage og kameratskapet er det samme, og selve spillingen er hjerteblodet vårt. Det finnes ingen bedre følelse, sier han varmt.
The Hollies spiller i Olavshallen 26. september, etterfulgt av konserter i Oslo og Bergen.
Feirer plate femti
Elliott (72) har, i likhet med sin svoger Tony Hicks, vært med nesten fra The Hollies-starten i 1962. De kom til året etter, og er derfor å høre fra og med bandets tredje singel og første hitlåt – «Stay». Som også gav tittel til debutalbumet til The Hollies, som kom i 1964.
Nå feires dette jubileet med trippelutgivelsen «50 at 50», ute i disse dager.
– Jeg husker innspillingen godt. Det var i studio nummer 3 i Abbey Road, og jeg var den første trommeslageren som fikk to mikrofoner til trommene, ikke bare én. Du hører basstrommen godt på «Stay», ler han og forteller hvordan han fikset det:
– Jeg kjøpte nok øl i lunsjpausen på puben til lydteknikeren i Abbey Road!
Tilbakeblikkene lett blir mange når man har en levende legende på tråden, som har hitlåter som spenner en rekke tiår, i et band som ble kalt for Manchesters Beatles.
Der hadde Graham Nash fra Crosby, Stills & Nash sin start, der spilte en ung pianist – senere kjent som Elton John til å spille på låten «He Ain't Heavy, He's My Brother». De var tidlig ute med å oppdage den unge Bruce Springsteen – og spilte inn hans « 4th of July, Asbury Park (Sandy)» i 1975. Og der har altså Elliott holdt takten trofast.
– Hadde flaks
– Jeg er eldre enn alle, sier han tørt, men muntert. Og ser like gjerne fremover: For i de siste få årene har Elliott vendt tilbake som låtskriver, etter å ha bidratt i starten.
– «Skylark», som er den femtiende låten på platen vi slipper nå, har jeg skrevet sammen med Peter Howarth, vokalisten vår. Det er en dramatisk sang, med fioliner og strenger, som går tilbake til den tidlige, eksperimenterende tiden vår midt i 1960-årene
Elliott er en ivrig fugletitter, som merket seg hvordan sanglerkene er i ferd med å forsvinne fra Storbritannia, og brukte det til å reflektere over dagens sivilisasjon.
– Dere er sjeldne fugler selv, som holder koken?
– Det har vært oppturer og nedturer, dette er som en berg og dalbane med begeistring og hjertesorg, sier Elliott som mistet konen Maureen for fem år siden, men kaller svogeren Tony for familie fremdeles.
– Det gjelder ikke å gi opp, men ta seg sammen og fortsette, sier Bobby Elliott og mener han «hadde flaks» da han fikk bli med i The Hollies.
– Slike ting skjer i livet: En dør åpner seg, og du må bare ta mot til deg og gå inn.
– Trofaste følgere
Elliott kommer, i likhet med det andre nåværende originalmedlemmet av The Hollies, gitarist Tony Hicks, fra Lancashire, industriområdet nordvest i England.
– For oss var musikken også en flukt. Jeg og Tony beholdt de «ordentlige» jobbene våre en tid. I dag er de unge så selvsikre, når de satser på musikk, sier Elliott, som trekker frem blant andre Arctic Monkeys av dagens band.
– De minner meg om oss.
Neste uke gjør The Hollies neste uke fire utsolgte konserter i Norge, der de alltid har hatt et særs begeistret publikum, før turneen fortsetter i England i oktober og november.
– Vi har en trofast fanskare. Men ungene deres kommer også, og deres barn igjen, sier Bobby Elliott i bandet som er så trofast mot sitt publikum at de prioriterte å spille en allerede avtalt konsert, fremfor å møte opp på innlemmelsen i Rock and Roll Hall of Fame i 2010.