Torsdag 30. juli spiller Patty Griffin i Vår Frue kirke. I 2011 fikk hun Grammy-pris for albumet «Downtown Church», et gospelalbum som hun laget for å utforske sine egne følelser rundt religion. Griffin kommer selv fra en katolsk familie i Maine, USA.
– Hun er en veldig fin artist, som gir ut album med veldig høy kvalitet. Vi syntes det var spesielt artig med albumet «Downtown Church». Der går hun inn i gospeltradisjonen, og det er en aldeles nydelig plate. Og Vår Frue er jo vår «downtown church», fastslår Petter Myhr.
– Det var en nydelig konsert, og jeg tror Patty Griffin blir en like stor opplevelse. Dette er første gang hun er i Trondheim, sier Myhr.
«Utsøkt åndelig americana av underkjent låtskriver og artist», skrev Adresseavisens musikkanmelder Terje Eidvåg om «Downtown Church» i 2010. Hun bidro også på Robert Plants «Band of Joy» fra samme år, og har også opptrådt med størrelser som Emmylou Harris, Gillian Welch og Mavis Staples.
Toft tilbake
Samtidig varsler festivalen om Vamp i Borggården fredag 31. juli.
– Det blir veldig spennende med dem. De er en utrolig folkekjær gruppe, som selger mye plater og trekker mye folk. I mange år har vi ønsket å ha dem i Borggården fordi formatet og musikken passer så godt, sier Myhr.
Til Trondheim kommer gruppa med både gamle og nye fjes på scenen. Originalvokalist Jan Toft, som synger sammen med Rita Eriksen på innspillingen av storslageren «Tir n'a Noir» fra 1993, er tilbake. Dessuten er gruppa forsterket med gitarvirtuosen Bjørn Berge, som erstatter Torbjørn Økland som sluttet i sommer.
– Jan Toft er selve stemmen i Vamp. Og så tror jeg det er er interessant med gitarfantomet Bjørn Berge. Han har en energi på scenen som kan kle Vamp godt, de har et varmt og nedpå lydbilde. Jeg tror han kan revitalisere Vamp litt på samme måten som Skjalg Raaen revitaliserte Sambandet, sier Myhr.
Vil vekke internasjonal oppmerksomhet
Torsdag ettermiddag var Myhr på vei til julebord sammen med resten av staben i Olavsfestdagene.
– Hvordan oppsummerer du året, hva er det som står sterkest i minnet?
– Det er så mange ting. Det var utrolig fint i Nidarosdomen hvor vi solgte ut tre store konserter. H-moll-messa med dirigent René Jacobs hadde en kvalitet som lå på høyt internasjonalt nivå, den fikk veldig fine kritikker. Nå har vi lagt lista. Cameron Carpenter og Motorpsychos bestillingsverk var utfordrende og nyskapende. Når vi i tillegg kunne avslutte med en smekkfull Borggård med Åge Aleksandersen og venner ble det optimalt, sier festivaldirektøren.
Over helga drar han til London for forhåpentlig å få signert noen avtaler til neste års program, som han mener vil vekke oppsikt.
– Vi har planer for neste år som skal ta det videre. Ambisjonen er å presentere noe innenfor vårt sjangerområde som vekker internasjonal oppmerksomhet, sier Myhr.
