Den fransk-kanadiske musikeren og musikkprodusenten har produsert artister som Bob Dylan («Oh Mercy», «Time Out of Mind»), Neil Young («Le Noise»), U2 (bl.a. «Joshua Tree» og «Achtung Baby»), Peter Gabriel, Robbie Robertson, Neville Brothers og Emmylou Harris («Wrecking Ball»). Han har også utgitt fem soloalbum, deriblant debuten «Acadie» fra 1989.

Opprinnelig var konserten satt opp 4. mars i år, men turneen ble avlyst. Nå er det klart at Daniel Lanois spiller i Dokkhuset søndag 9. desember kl. 19.00.

Spiller i Bergen og Stavanger

I 2010 slapp han debutalbumet til sitt siste bandprosjekt Black Dub, bestående av Daryl Johnson (bass), Trixie Whitley (vokal) og Brian Blade (trommer). Black Dub kommer ikke til byen, men trommeslager Blade er med Lanois, sammen med bassist Jim Wilson.

Trioen spiller også i Bergen 7. desember og på Folken i Stavanger 8. desember.

Egenrådige Dylan

Forrige uke slapp Bob Dylan sitt 35. album, «Tempest», til strålende kritikker bl. a. i Adresseavisen. Aftenposten-anmelder Robert Hoftun Gjestad mente at dette er det beste albumet siden Dylans Lanois-produserte 1997-album «Time Out of Mind». Innspillingen er viet god plass i Lanois' selvbiografi «Soul Mining: A Musical Life» (2010). Produsenten, som var sentral i utformingen av flere av U2s store hitlåter, beskriver bl.a. hvorfor han aldri greide å få en «hit» med Dylan:

«Jeg hadde ønsket en «hit» for Bob. «En «hit» betyr en stor sang, en versjon som rører folks hjerter på en universell måte. Jeg følte at Bobs låt «Can't Wait» hadde det potensialet. Vi hadde den på en demo - en brusende vokallevering, Bob på piano, meg på en Les Paul (gitar, red. anm) og (Tony) Mangurian på trommer. Nå spilte vi inn sangen på nytt, og jeg følte at hitpotensialet gikk i oppløsning foran øynene mine. Jeg ba Bob om å revurdere følelsen fra demoen. Jeg sendte til og med Mangurian ut for å gjøre et nytt forsøk. Men Bob hadde ikke lyst til det, og Tony ble sendt hjem. «Can't Wait» har en overbevisende følelse på albumet, men den ble aldri en hit. «Can't Wait» hadde vært mitt ess. Nå var hendene mine paralysert, jeg kunne ikke spille mitt kort.

Bob er på mange måter en jazzmann - han liker å levere det han føler i øyeblikket, og hvem kan argumentere mot det? Men jeg spurte han om ikke å bare studere Charlie Patton, men også hans egne demo-suksesser. Jeg ville at «groovet» skulle være rett... Bob gikk ikke for det... og jeg fikk aldri gitt han en hit. Jeg skaffet han en Grammy, men ikke en hit. «Time Out of Mind» vil stå som en stor amerikansk klassiker, men jeg fikk ikke gitt han en hit, og det kunne jeg gjort», forteller i Lanois i boken (oversatt av red.).

I slutten av kapitlet om Dylan-innspillingen presiserer Lanois at han unner Dylan alt godt: «Jeg tror vi trygt kan si at både Bob og jeg er eksentriske mennesker, på veldig forskjellige måter», fastslår Lanois.

Inspirert av vanlig arbeidsfolk

Lanois skriver også om drivkraften sin som produsent, musiker og låtskriver:

«Jeg takker gud for å ha gitt meg evnen til å bli engasjert. Noen ganger tenker jeg at det er det eneste drivstoffet jeg har å gå på. Hvis jeg er i den rette stemningen kommer inspirasjonen på de rareste måter. Musikk er selvfølgelig hovedgeskjeften min, og det folk kjenner meg for, men musikk starter aldri med bare musikk. Det starter med inspirasjon. Å se ansiktet til noen som gjør vedlikeholdsarbeid kan gi meg inspirasjon: Kanskje vaktmesteren har funnet lykken i rutinelivet, fordi han kan gå hjem og livnære familien sin, kanskje vaktmesteren kan plystre bedre enn meg? Han kjenner sangen om takknemlighet. Et halvt liv i fattigdom i et annet land har gjort han takknemlig for at han i det hele tatt har en inntekt. Vaktmesteren ser himmelen, puster inn mirakellufta, og er lykkelig for å være i live. Han er kanskje ingen låtskriver, men det er jeg. Jeg føler at det er mitt ansvar å skrive en sang om takknemlighet for denne vaktmesteren og andre som han, som ikke er så heldige at de har et instrument i sine hender. En fugl på en streng er et symbol på frihet, hvis du tar deg tid til å se opp» (oversatt av red.).

Lanois jobber for øyeblikket med et soloalbum, med planlagt utgivelse våren 2013, i tillegg til et filmmusikkprosjekt i samarbeid med regissør Terrance Malick. I mars ble han innlemmet i the Canadian Music and Broadcast Industry Hall of Fame.