Hardcore spinning med levende musikk på treningsstudio, blir et tilbud
under Trondheim kammermusikkfestival i september. - I år river vi de siste
veggene inn til kammerset, sier festivalgründerne Vegar Snøfugl og
Sigmund Tvete Vik som også vil kle Dokkhusparken i lys, røyk og video.
Endret: 14.05.2008 kl. 09:56
Energi blir et fellesbegrep for årets festival. 13 år etter festivaldebuten er
også kunstnerisk leder Tvete Vik og daglig leder Snøfugl minst like
energiske og offensive som tidligere.
En spinningøkt på Sats i Kjøpmannsgata innleder en «festival i festivalen»; en
hel festivaldag vies fra morgen til kveld det faktum at foreningen Ny Musikk
har eksistert i 70 år. Dagen avsluttes på Dokkhuset med støymusikkensemblet
Supersilent som ikke har spilt i Trondheim på ti år.
Lys, røyk og lyd
- Antall kammermusikkfestivaler har eksplodert. Det er flott, men det blir en
stadig større utfordring å skille seg ut. Nå skal alle være litt alternative
og crossover. I det øyeblikk alle er like, blir det jo ikke så arti' lengre.
Vi prøver å ligge litt i forkant, sier de to.
- Vi pusher oss litt ekstra gjennom å oppsøke nye ting. Straks vi gjør det
blir det spennende å holde på, og ikke vanskelig å bevare entusiasmen og
troen på festivalen og musikken, sier Snøfugl.
- Vi har alltid hatt mye samtidsmusikk, uten at vi av den grunn kaller oss
samtidsmusikkfestival. Det skrives jo musikk hele tiden, slik det alltid har
vært gjort. Vi vil ganske enkelt være en kammermusikkfestival anno 2008 som
reflekterer tiden vi lever i, sier Tvete Vik; et utsagn som umiddelbart
etter åpningskonserten på Dokkhuset skal reflekteres gjennom en lys- og
lydhappening i Dokkparken. Festivalen har alliert seg med lys- og
videokunstneren Pekka Stokke som ved hjelp av røyk, lyd, lys og kraftige
videoprojektorer skal få energien til å pumpe.
Verdenspremierer
Det blir minst fire urfremføringer under festivalen. Et av de nye verkene er
skrevet av årets festivalkomponist, Rolf Wallin. I hans «Phonotope 5» for to
flygel, er begge instrumentene preparerte - fylt med binders, papirbiter og
andre gjenstander - for å skape et helt spesielt klangunivers. Wallin styrer
elektronikken i samspill med pianistene. Wallin blir representert med i alt
11 verk på festivalen.
Den svenske klarinettisten Martin Fröst urfremfører sammen med
Trondheimsolistene verket «The Corridor» av sin landsmann F. Högberg. «The
Corridor» er et verk hvor orkesteret sitter i to adskilte grupper på scenen
og danner en korridor. Under fremføringen spiller, danser og beveger Fröst
seg i denne korridoren - vekselvis live på scenen og på en forhåndsinnspilt
synkron video. Fröst er slett ikke bare show; «until you've heard Martin
Fröst, you really haven't heard the clarinet», skrev The Times senest i
fjor. Trio Alpaca viderefører sitt spennende og produktive samarbeid med
komponisten Eirik Hegdal. Sterkt utvidet vil Store Alpaca Ensemble
urfremføre Hegdals nye verk som er spesialskrevet for ensemblet og den
amerikanske poeten og vokalisten Matt Burt. Luftforsvarets Musikkorps
urfremfører techno/elektro/hiphop-verk (og trolig dans) av komponisten Jan
Inge Berentsen Anvik alias Ginge i technoduoen «SubGud».
I samarbeid med Cinemateket viser kammermusikkfestivalen en ganske unik
musikkfilm i Vår Frue kirke. Den amerikanske filmskaperen og multikunstneren
Paul Festa har satt øreklokker på 31 forskjellige mennesker - fra
dragartister til litteraturprofessorer - og spilt Olivier Messiaens massive
og suggererende orgelverk «l'Apparition de l'Eglise eternelle» («Den evige
kirkes tilsynekomst») for dem. Samtidig filmet han deres umiddelbare
reaksjoner, ansiktsuttrykk og kommentarer. Reaksjonene spenner fra ekstase
til følelsen av tortur. Filmen blir vist på to skjermer i kirken. Til slutt
får publikum selv oppleve hele det praktfulle verket «live»; fremført av
domkantor Erling With Åsgård på det nyrestaurerte orgelet i Vår Frue. En
helt annen filmmusikk kan publikum selv være med og lage. Rolf Wallin har et
prosjekt han kaller «Feelings» hvor han prøver å finne svar på det gamle
spørsmålet om hvordan musikk uttrykker følelser. Han lar publikum på et
kjøpesenter (i dette tilfelle Solsiden) velger seg en treminutters film som
de ser med sensorer festet til hodet. Hjernebølgene registreres av en
computer som «oversetter» det som skjer i hjernen til et musikkstykke som
folk kan ta med seg hjem på en cd.
