Stor ståhei for ganske lite

Så var det omsider overstått. Ni minutter i et fullpakket telt med et par hundre mennesker rett før midnatt. På sikt tjener rockfestivalen neppe på den voldsomme oppmerksomheten rundt det annonserte sex-showet. Den eneste som sannsynligvis tjener på det, er landets nye sex-fenomen, Caroline Andersen.

Det er mulig det spekulative stuntet for å skaffe oppmerksomhet fungerte indirekte som en publikumsdrager i år. På sikt bygger det neppe godt opp om festivalen.

De som tumlet ut av teltet i større trengsel enn da de kom inn, så ut omtrent som om de hadde kommet for å se en offentlig pisking, hvor offeret var blitt benådet i siste øyeblikk. En slags merkelig skuffelse over å ikke bli sjokkert.

For et publikum som ikke var så mannsdominert som man kanskje skulle tro, entret Caroline Andersen scenen, som for anledningen var dekorert med et bordtennisbord. I rød og hvit retrokjole kastet hun klærne til Nancy Sinatras «Sugar Town», før hun etter hvert tilsmusset sitt nakne legeme inn med jordbærkake, krem, sjokoladesaus og musserende vin. Og det var vel egentlig det, over på knapt ni minutter med femtitallsrockeren «The Girl Can't Help It» som finalemusikk.

Det er lett å fordømme Storås for nærmest i desperasjon å spekulativt spille på sex for å skaffe oppmerksomhet rundt festivalen. Som langsiktig strategi er det omtrent like dumt som sex-stuntet til Cumshots på Quart-festivalen for noen år siden. Det tar oppmerksomhet og troverdighet fra det man egentlig ønsker å framstå som og bli profilert gjennom. At media begjærlig biter på gjør ikke saken bedre.

Derfor var det en underlig, beklemmende følelse av sannhetens øyeblikk i trengselen på vei ut av teltet, hvor unge menn ga uttrykk for skuffelse, mens unge jenter ristet på hodet og smilte. Caroline Andersen leverte ikke det sjokket som noen åpenbart hadde fryktet/håpet på. Snarere gjorde hun som lovet på reklamesiden sin, nemlig en «dirty striptease» for «showscener, fester og utdrikkingslag».

Er det noe Storås-festivalen ikke trenger, så er det å få mer preg av utdrikningslag. Og er det noe som er mer tvilsomt enn å bli sjokkert over spekulativt spill på sex, så er det å bli skuffet over å ikke bli sjokkert over spekulativt spill på sex.

Det er med ordet «sex» det smeller, sa Sveinung Sundli og siktet til media i en debatt på festivalen torsdag. Når alt kom til alt, viste det seg å være en ganske flau smell, både for festivalen og alle som forventet noe å fråtse i.