Blues In Hell 2008: En ny opplagt favoritt er introdusert for norske konsertgjengere. Folk vil elske Carolyn Wonderland!
Endret: 08.09.2008 kl. 10:02
CAROLYN WONDERLAND
Akustisk scene, fredag kveld
Hvis vi selv hadde hørt en artist beskrevet som «synger som Janis Joplin, spiller gitar som Stevie Ray Vaughan», ville vi nok forventet en slitsom konsertstund.
Å oppleve Carolyn Wonderland derimot, var en ren nytelse - uten at referansene til de to døde Austin-artistene er håpløse.
Carolyns stemme kan av og til minne om Joplins - den er bare mer skolert, behersket og versatil. Og rent personlig fremstår Carolyn svært langt fra offerrollen til Joplin. Austinbaserte Wonderland er en fabelaktig gitarist også, men avslappet og naturlig, som hos andre i gitaristenes elitedivisjon føler en at gitaren er nærmest er en integrert del av kroppen.
At hun synger så godt og spiller så bra gitar er hver for seg imponerende. At hun gjør begge deler, og det samtidig og med så avslappet tilstedeværelse, er strengt tatt enestående.
Hun har med seg et band som utgjør samme besetning som The Doors - altså ingen bassist, men en keyboardspiller med basspedaler og trommeslager i tillegg til hennes selv.
Carolyn er også en dyktig historieforteller, i egne låter om for eksempel påtrengende telefonselgere. Hun har også skrevet låter sammen med sin mentor, den strålende Ray Benson fra Asleep At The Wheel som også har produsert hennes album av året - og åttende i alt: «Miss Understood».
Hun blir ikke akkurat misforstått på Hell, nesten etter hver låt reiser folk seg og klapper begeistret. You are so sweet, you really are», parerer en rørt Carolyn, og så lager hun noen morsomme lyder med munnen og fingrene eller så tar multiinstrumentalisten frem trompeten og spiller gnistrende bra også på den. Hun lovet å finne frem også mandolinen til lørdagens konsert i Magic Mirror-teltet.
I tillegg til kraftbluesrepertoaret er Carolyn og bandet innom flere tilstøtende sjangre. De høres ganske riktig ut som the Doors i enkelte partier, spiller en heidundrende Los Lobos-cover og en nydelig, innstendig versjon av Carolynfan Bob Dylans «Tonight I'll Be Staying Here With You».
