KONSERT: Avsluttet kvelden med et forrykende show.
Endret: 24.06.2006 kl. 18:08
Hell Music Festival:
DEEP PURPLE
Natt til lørdag
Etter en kveld litt på det jevne, var det endelig tid for høydepunktet: Deep Purple. Og tungrocklegendene viste seg fra sin beste side. Konserten på Hellodrome Arena i Stjørdal sentrum ble en eksplosjonsartet opplevelse, med et band som ruste avgårde, og ga jernet i en konsert som varte i nærmere to timer.
For de som tror Deep Purple er over sine glansdager, må tro om igjen. Konserten fredag beviste nemlig det motsatte. Veteranene Ian Gillan, Roger Glover og Ian Paice var på hugget helt fra starten av, og med supergitarist Steve Morse og deres sist ankomne medlem, keyboardist Don Airey, ble dette en kveld av de sjeldne.
Hitparade
Låtmaterialet spente fra gamle hitter som "Space Truckin'" og "Speed King", til ferskere låter som "Wrong Man" og "Strange Kind Of Woman" – utført stramt og fokusert, og med skarpe kanter. Miksen av nytt og gammelt ga konserten en ekstra brodd. Det var dessuten artig å høre at bandet stolte på det nye materialet fra tiden etter at Morse ble med i bandet.
Som alle gode heavyband, vet heller ikke Deep Purple å begrense seg. Til glede for mange. Flere av låtene hadde lange jammepartier der enkeltmusikerne fikk sjansen til å briljere. Som da gitarfar Steve Morse hadde en ti minutter lang solo over ulike komp, der han siterte både Led Zeppelin og gamle Purple-slagere.
Det er lett å glemme hvilken fantastisk gitarist Morse er. Han spiller mer, og har enn annen innfallsvinkel enn Ritchie Blackmore. Men når han begrenser seg, gjør 52-åringen en fantastisk figur. Hans nydelige bluesspill på "When A Blind Man Cries" løftet nærmest låten opp på et magisk nivå.
Sofistikert spill
Nykommer Don Airey imponerte også med sofistikert spill, bortgjemt på scenen bak et arsenal av gamle synther, piano og hammondorgler. Ved hjelp av sin moog fikk Airey Husbyjordet til å riste med både supermann-temaet og Dovregubbens Hall, før han i neste øyeblikk spilte følsomt piano.
Ian Gillan har lagt bort de verste kastrathylene, og det var egentlig greit. Men som rockevokalist hadde han et imponerende trøkk. Mannen er tross alt over 60 år. Da superkompet Roger Glover og Ian Paice også låt også forbausende tett og samspilt, måtte det jo blir bra.
Selvfølgelig var det de gamle hittene som løftet kvelden. Og de kom på rekke og rad. Den eneste jeg savnet var "Into The Fire". Men det gjorde de godt igjen: Den obligatoriske "Smoke On The Water" avsluttet nemlig hovedsettet. Briljant utført, selvsagt.
Helt til slutt serverte gubbene en av deres aller beste låter," Black Night" fra "In Rock", i en usedvanlig tøff og inspirert versjon. En enorm lysrigg bidro til å sette den rette stemningen, mens et takknemlig publikum sang med på gitartemaet, som satte det endelige punktummet for en nærmest legendarisk oppvisning.
Diskuter denne saken
Innsendt av Rigmor Purple, 26.06.2006 10:54:47
Har ikke kommet meg helt etter konserten, enda!!!
Opplevde Deep Purple tidig på 70-tallet da de besøkte Trondheim. En super konsert med legendariske John Lord på orgel. Fantastisk opplevelse den gang! Og enda bedre nå! Mangler superlativer. LykkeligInnsendt av Isak, 25.06.2006 15:59:52
jeg var på den konserten du kan tro det ble liv når deep purple kom på!!! og kurt,espen,askil og alejandro var ikke dårlige oppvarmere for de virkelig store bandene. men nesten alle gikk etter deep purple gikk av, og stemningen ble noe dempet. skrevet av Isak Knutsen Heim 10 år.
Innsendt av RayHell, 25.06.2006 22:02:28
Herrefred for en frak oppvisning! De gamle gutta feier det meste av banen fremdeles, og det uforskamma uanstrengt. Like før jeg tok flyet til Bergen for å se konserten der også!
Innsendt av saltis, 25.06.2006 13:22:11
Enig!!!! Kjempekonsert, artig at anmelderen er så entusiastisk i sin artikkel. artig at deep purple enda kan skape magi. jeg tror de holder i mange år enda. mange tungrockband som har mye å lære av dem. et par opplysninger for de av dere som er interessert. Black Night er ikke med på Deep Purple In Rock. den kom som B-side på singelen Speed King. den finnes imidlertid på en senere utgave av In Rock. en jubileumsutgave. Strange Kind Of Woman er utgitt på Fireball som kom ut i 1971. håper dette var oppklarende. HA EN HEAVY SOMMER.
Innsendt av Geir Øien, 24.06.2006 16:46:58
Viser til Kai Kristiansens opplevelse av ovennevnte (rimelig ukjente) DP-låt. Kanskje det er klassikeren "When a blind man cries" artikkelforfatteren sikter til...? Det kan i alle fall stemme med "nydelig bluesspill"... ;-)
Innsendt av Tommy Bolin, 24.06.2006 14:38:53
Hvor har "forfatteren" vært de siste 30 år?
Den kom vel i 1971 sånn ca.Han har vel vært "Space Truckin'"... ;-)Innsendt av Waltrus, 25.06.2006 16:30:48
Speed King ble ikke spilt. Andre ting som før har vært påpekt her tyder på at journalisten ikke helt kan sin
Purple-bibel. Black night ble aldri utgitt på noen LP. Og som det har vært nevnt, Strange Kind of woman ble utgitt i 1971, og er ikke ferskvare. Men det var en fabelaktig konsert av musikere som tilsammen er ca 290 år... Suverent.Innsendt av ollie, 24.06.2006 15:15:29
var på hellodrom i går kveld... har ennå ikke fått tørket av meg gliset.... for en opplevelse...
men til anmelderen: strange kind of woman er slettes ikke ny!!!!!!!!!!! det er en klassiker... og hvorfor nevner du ikke hush i ekstranummeret ?????? makan til "truck" skal man lete kenge etter...!!! kjempekonsert!
