Allerede etter syv år skal det ironiske tiåret oppsummeres. I kveld fylles Samfundet med nittitallsnostalgi.
Endret: 19.10.2007 kl. 16:17
Edina Ringdal (25) trekker i trang Miss Sixty-bukse, buffalo-sko og oppsprayet sveis. Den tidligere Samfundet-lederen er ansvarlig for Ukas aller første nittitallsfest. Med 2 Unlimited i Storsalen, grunge på Klubben og boyband i Strossa skal det ironiske tiåret gjenopplives og gjenoppleves.
Tiden er inne
- Samfundet har hatt god erfaring med 80-tallsfester. Nå begynner vi å komme så godt utpå 2000-tallet at det er naturlig med en nittitallsfest, sier Edina, ni år i 1990 og med nittitallet som tumleplass for både barneskoledisko, sniking på Prodigy-konsert, Mr. Vain og et første kyss mens Postgirobygget spilte på Wrightgården.
- Nå er de som var umodne på nittitallet modne nok til å ta et dypdykk i arkivet, sier Edina.
- Sjekk klesskapet
Nittitallet listes opp som musikk og klær. Før festen har hun følgende klestips:
- Sjekk Fretex. Og klesskapet ditt, kanskje har du likevel tatt vare på nittitallet, innerst bakerst et sted.
Mens Edina begynte nittitallet på barneskolen, kan andre se tilbake på en studenttilværelse. Det var postmodernisme og Bourdieu, grunge, triphop og britpop. I lomma lå personsøkeren og i sekken en gammel disc-man.
Forvirringens tiår
- Vi har en dekademani her i vesten - et uendelig behov for å dele ting opp i forståelige enheter, sier forfatteren Tore Renberg (35), 19 år i 1990.
Snart kommer «Mannen som elsket Yngve», filmatiseringen av Renbergs første bok om nittitallshelten Jarle Klepp.
- Pussig at du ringte, jeg sitter akkurat nå og skriver min tredje roman om Jarle Klepp og hans nittitall, så nå skal jeg virkelig sette meg inn i tiåret, sier Renberg.
For å feire noe må man savne det - og savner vi virkelig nittitallet?
- 90-tallet er et veldig selvbehersket tiår. Det er mye kaldere, mer beregnende og ironisk enn tidligere. Vi får en bølge av metahumor og metaunderholdning, sier Renberg.
- Undergrunn blir mainstream
For ham varer nittitallet fra Sovjetunionens fall en høstdag i 1991 til 11. september 2001. Et tiår hvor turbokapitalisme og markedsliberalisme for alvor fikk satt seg. Et mindre fargerikt tiår, med rene blanke flater, svarte og grå klær og glattbarbert hode. Ikea sitt tiår. Og forvirringens og sjangerblandingens tiår.
- Jeg er sikker på at om noen hadde sagt til meg i 1989 at Bjørk skulle bli stor, så hadde jeg sagt at det var umulig, at hun tilhørte vår hemmelige undergrunn. Men i løpet av nittitallet ble skillene mellom undergrunn og mainstream utydelige, både i musikken, litteraturen og politikken. Blokktenkningen forsvant og tilbake sto Beastie Boys, R. E. M og The Smiths.
Selv hadde Renberg et utmerket tiår. Han var student, han skrev bøker og lekte seg med postmoderne begrep på universitetet.
- Nittitallet var litt strengt, litt lite gøy. Men personlig var jeg full og gal og kåt, og da har man det jo gøy.
Semikolon og hermetegn
Allerede i 1995 snakket Renberg om patos og sentimentalitet. Mens utropstegn ennå var tabu og ironien herjet landet prøvde Renberg å skrive følsomme, empatiske romaner.
- Jeg føler vi lever i en mer naiv tid nå. Litt mindre distansert. På nittitallet måtte vi stå med fingrene i hermetegn hele tiden.
Tilbake til Jarle Klepp: Akkurat da vi ringer, leter Jarle etter en telefonkiosk i Bergen. Klokken er seks en grytidlig morgen i 1991, Jarle har aldri vært i Bergen før og har nettopp kommet i land fra ferja, uten lommebok.
- Jeg prøver for harde livet å sette meg inn i hvordan det var, i den pre-digitale verden, og jeg merker jeg har glemt mye, sier Renberg.
- Hvordan gjorde jeg det med avtaler for eksempel?
Fra telefonkiosker og mynter ble Norge i løpet av ti korte år et gjennomdigitalisert kommunikasjonssamfunn.
- Egentlig er det latterlig å drive med dette tiårssnakket. Jeg vet det, men samtidig synes jeg det er interessant å gjøre det, sier Renberg.
I 1998 bodde han i Berlin og kvapp da han så plakater for «80ies party».
- Det var lovlig tidlig, tenkte jeg. Men folk har vel en trang til å feire seg selv, undrer Renberg.
Første registrerte åttitallsfest på Samfundet var høsten 1998. Den gang sto Limahl og hit-en «Never ending story» for tiårsoppsummeringen. Fredag kommer Anita Danielle Dels fra euro dancebandet 2 Unlimited. «There's no limit», liksom.
