- Markus har begynt å bli litt eldre og han utfordrer faren sin. Vår eldste sønn spilte i band i denne perioden og var fascinert av hvordan rockere ser ut, ofte med svart hår og ring i øret. Det å vokse opp og ha mot til å finne sin egen vei, det er flott å se, fortell Aslaug Holm.
Regissøren, som står bak Jens Stoltenberg-portrettet «Oljeberget», snakker om en av sine favorittscener i sin nye dokumentar. I åtte år filmen hun sine to sønner fra de var barn til de ble tenåringer. «Brødre» har vært et familieprosjekt. Holm har vært fotograf og regissør, ektemannen Tore Buvarp har vært produsent og sønnene har vært ufrivillige hovedrolleinnehavere.
Hva tenker du om å dele dette med fremmede?
- Det er en film og ikke en privatfilm. Noen skriver bok om temaet, jeg lager film. Det blir ikke utlevering, men det handler om å utveksle erfaringer fra livet, sier regissøren.
En annerledes familiefilm
- Det har vært ulike faser, det har vært både krevende og oppbyggende. I starten var jeg veldig entusiastisk. Jeg er både fotograf og regissør, og det å få være tett på og fange øyeblikk har alltid vært en sterk drivkraft for meg, sier Holm.
Underveis i prosessen dukket flere tanker opp. Prosjektet ble større enn det hun hadde sett for seg, og hun ble opptatt av å forvalte det på best mulig måte. Filmen måtte bli en dokumentar som barna kunne kjenne seg igjen i.
Adresseavisens anmelder ga filmen terningkast fem, og skrev blant annet at «noen vil kanskje etterlyse større drama, mer usedvanlige hendelser, men det er det vanlige, øyeblikk man sjelden møter på film, som er filmens styrke.»
Markus var åtte år og Lukas var fem år da mor begynte å dra frem kamera for å filme dem. Holm mener dokumentaren var mulig å lage fordi hun nettopp var mor, filmfotograf og regissør. Barna var vant til å se henne med kamera.
- Markus var veldig voksen og lurte på hvordan det ville være å bli filmet. Han hadde en positiv tilnærming til tanken, men han skjønte ikke hvor stort det skulle bli, sier Holm.
Gutter i opposisjon
Da yngstesønnen Lukas var i femårsalderen sa han, ifølge mor, veldig mye klokt. Dette fascinerte Holm, og det var slik hun fikk ideen om filmprosjektet hun skulle bruke de neste åtte årene på.
- Selv var jeg i 40-årene og i en overgangsfase der jeg hadde halvparten av livet bak meg og halvparten foran meg. Jeg tenkte at det måtte være fantastisk å skildre hvem du er fra begynnelsen av, skildre hvordan du blir den du blir over tid. Det var den tanken som inspirerte meg, forteller regissøren.
Som mor og dokumentarist har hun vært opptatt av å følge guttenes rytme, for overgangen fra barn til tenåring kan være tøff, både for barna selv og for foreldre.
- Det har vært avgjørende for meg å kunne være til stede og kunne filme over lang tid. Det finnes faser der det oppstår opposisjon og guttene hadde behov for fred. I disse periodene var jeg glad for at jeg hadde god tid og kunne legge bort kameraet for en periode, forteller Holm.
Norges svar på Boyhood
Under Golden Globe-utdelingen i januar fikk filmen «Boyhood» blant annet pris for beste dramafilm og beste regi. Historien handler om en amerikansk gutts oppvekst, og regissør Richard Linklater filmet de samme skuespillerne gjennom tolv år. Samtidig gikk to brødre gjennom en svært lignende prosess i Norge.
- Denne sammenligningen mellom «Boyhood» og «Brødre» synes jeg er litt fascinerende. Da jeg startet mitt prosjekt visste jeg ikke at det fantes et lignende prosjekt i USA, jeg hørte først om det i sommer, forteller Holm.
Nå har den norske regissøren sett dramafilmen, noe som for henne var en sterk opplevelse.
- To scener er nesten identiske, det var flott å oppleve fordi jeg følte det ga en ekstra styrke til prosjektet. Vi har fanget en tidsperiode parallelt som speiler hverandre litt, smiler Holm.
For regissøren selv har dokumentaren handlet om å gripe tiden.
- Livet er så flyktig og jeg tror vi alle har en lengsel etter å fange tid, stoppe tiden litt og ta innover oss det som skjer. Vi klarer ikke å være i nuet på ordentlig, jeg har forsøkt å forsterke dette nuet, forteller hun.
Tettere familiebånd
Å se dokumentaren og få kjenne på gamle minner, har vært en sterk opplevelse for brødrene. De fikk bare se noen få klipp underveis, dette var for å ikke påvirke guttene. De skulle være seg selv og ikke føle ansvar for at resultatet skulle bli en god film. Da det var førpremiere i Tromsø, var begge redde for at det skulle bli en flau seanse.
- Det var mye folk i salen og Markus var veldig spent, men da filmen startet glemte han at det var ham selv det handlet om og han levde seg i stede inn i handlingen. Begge synes filmen er fin, og de ser nå hvorfor jeg har gjort som jeg har gjort. Det har nok vært vanskelig å forstå dette underveis, sier Holm.
Hun har blitt kjent med sine to sønner på en helt annen måte gjennom filmprosjektet. Med filmkameraet over skuldra har Holm fått tilgang til arenaer og rom hun ellers ikke hadde fått innpass i, som blant annet i guttenes klasserom.
- Jeg fikk se utfordringene de møtte og jeg fikk se de små tingene som jeg ellers ikke hadde fått se. Vanligvis kommer barna hjem fra skolen og de forteller ikke alt, men nå kunne jeg forstå dem bedre og vi kunne snakke mer om det de opplevde, sier hun.
Premiere fredag 20. mars
