TV-ADRESSA: Se traileren her.
Gnistrende action-underholdning med stjernespill mot mørk bakgrunn i Batmans hittil sterkeste stunt.
Endret: 24.07.2008 kl. 14:00
I sin første «Batman»-film (1989) skapte Tim Burton et bekmø rkt
storbyunivers, Gotham City, som effektiv ramme rundt tegneseriens skildring
av kamp mellom gode og onde krefter, hvor Jack Nicholsons manipulerende
Joker festet seg sterkest i minnet. De tre neste filmene (med Burton og Joel
Schumacher som regissører) ga en dalende kurve for flaggermusmannen med fare
for krasjlanding. Men redningen kom med utmerkete « Batman Begins» (2005) og
ga et skikkelig løft - nå i Christopher Nolans regi.
Les også: Superhelter og lateks
Samme regissør sørger med «The Dark Knight» for virkelig vingespenn i
eventyret om Bruce Waynes dobbeltliv i et brutalt, kriminelt belastet
samfunn, og hovedrollen er igjen en utfordring som inspirerer Christian Bale
til god innsats. Forhåndsomtalen har likevel i spesiell grad framhevet Heath
Ledgers spill som den gåtefulle skurken Joker, og det er ikke minst denne
rolletolkningen som bidrar til at den nye Batman-filmen holder hva den lover
- og vel så det. Filmen er et mørkt eventyr med en merkelig kraft, hvor mye
virker gåtefullt selv om det meste bygges på kjente elementer.
Businessmagnaten Bruce Waynes kamp mot styggedommen i Gotham Citys
underverden krever uventede grep, og «assistansen» fra kappekledde Batman
(Lynvingen) kommer som sendt fra himmelen. Fra motsatt hold kommer
hovedkonkurrenten, den djevelsk utspekulerte Joker, og The Dark Knight of
Gothams heltestatus til tross - nå er det ondskapens apostel som tiltrekker
seg størst interesse, han som bare ønsker «å se verden brenne».
Den tragiske bakgrunnen for Wayne/Batmans valg av livsoppgave blir ikke
nevneverdig belyst i denne historien, som går rett på sak: Gotham er en by i
moralsk forfall - dominert av kriminelle, korrupsjon og splittelse. Ranerne
slår til ved høylys dag, og all motstand meies ned. Den anarkistiske
forbryteren Joker spiller ondskapsfullt ut sine kort med list og innsikt, og
mer enn grådig jakt på utbytte er hans mål å stimulere det kaos han faktisk
mener er mest rettferdig.
Og Jokers rolle forankres ved at han i flere sammenhenger utdyper sine
skjebnesvangre opplevelser. Konfrontasjonen mellom hans og Batmans skjebne
er et tragediespill med mange lag, og det forsterkes - uten å bli dominert -
av en actionmettet historie, hvor bruken av Hans Zimmers musikk og tekniske
effekter fyller en hensikt og ikke blir briljerende demonstrasjon.
Det øses på til overmål med sterke inntrykk, innspill, gags og finesser; for
mye av det gode, selvsagt, men det resulterer i et boblende kaos som
gjenspeiler Gotham-samfunnets uoversiktlige landskap - et samfunn som er ute
av kontroll. Innledningens fokusering på maskene, på dobbeltspillet, er en
glitrende innføring, som med Ledgers virtuositet videreføres av Jokers
sjokkintroduksjon, følges opp av Bales balanserte tolkning av Batmans
dilemma og suppleres med humor bl.a. gjennom Michael Caines underfundige
butler.
