Endret: 08.01.2009 kl. 11:15
At de to største filmene som har premiere den første uken i det nye kinoåret
er en zombiefilm og en vampyrfilm, er nok litt tilfeldig. Samtidig er det et
talende uttrykk for noe av retningen til bred norsk og amerikansk film for
tiden. Det kan se ut som om sjangerfilmen står sterkere enn på lange.
I amerikansk film er ikke det så spesielt, mens det i norsk film er et nyere
utviklingstrekk. Et av særtrekkene til sjangerfilm er at det gjerne er lett
salgbare kategorier, filmer det er lette å presentere og markedsføre for
publikum.
Mens det gjennom 70- 80- og 90-tallet har vært laget overraskende lite norsk
sjangerfilm, har tendensen snudd kraftig de siste årene, og noe av
publikumsløftet for norsk film de siste årene, kan nok tilskrives en større
satsing på sjangerfilm. Det være seg ungdomsfilm, grøssere eller som i
tilfellet «Max Manus»: en krigsfilm.
Det er viktig at norsk film blir sett av mange og finner sitt publikum, også
gjennom sjangerfilm. Utfordringen blir å få folk og oppmerksomhet rundt
filmene som ikke framstår som lett slagbare kategorier.
Derfor blir det spennende å se hvordan noen av de kommende norske filmene vil
gjøre det, fordi de ikke framstår som filmer det er lett å kategorisere. Pål
Jackman har ikke ufortjent fått litt av æren for å innlede den nye norske
filmbølgen med «Detektor» i 2000. Neste uke får han omsider premiere på sin
andre spillefilm, «Jernanger», om en gammel grinebiter i møte med sin
ungdoms kjærlighet.
«Detektor» hadde manus av Erlend Loe. Det har også «Nord» som får premiere i
februar, om en mann med hjemmebrent og snøscooter, selv om den etter sigende
lener seg mot roadmovie-sjangeren. Før det, 23. januar blir det premiere på
en av de mest imøtesette norske debutene på en stund, nemlig Matias Armand
Jordals «Sammen». Et drama om savn, død og forholdet mellom en far og en
sønn er nok vanskeligere å selge enn «Død snø» og «Max Manus», men hvis
norsk film skal nå målsettingen om å markere seg også internasjonalt, trengs
det filmer som også prøver på mer og andre ting enn å tilby en pakke det er
lett å markedsføre, fordi publikum vet omtrent hva de kan vente seg.
TERJE EIDSVÅG
