Ullmann har ikke mye til overs for «Død snø», «Fritt vilt» og den «nye» norske filmbølgen.
Endret: 29.07.2010 kl. 10:18
Norsk film er i vinden som aldri før. Ikke de tunge, tradisjonelle kammerstykkene der gråtkvalte karakterer stirrer mistrøstig ut av vindet mot et grått, vått hav, men derimot de kommersielle sjangerfilmene som «Død snø», «Fritt vilt»-trilogien og «Max Manus».
Den prestisjetunge amerikanske avisen Wall Street Journal publiserte nylig en større presentasjon av norsk film. Og hvem andre var vel et naturlig intervjuobjekt enn nettopp Liv Ullmann? Men Ullmann forbauset den Berlin-baserte journalisten J. S. Marcus med å komme med kritikk mot den nye norske bølgen med filmer.
- Det er bare trist, sier Ullmann.
- Når du ser på dette lille landet og dets tradisjon av store forfattere, musikere og kunstnere. Vi har i stedet kunne fått fram personlige filmer fra regissører som har en særegen individuell signatur ( Ullmann bruker her uttrykket «auteur movies», et begrep som gjerne knyttes til filmskapere som Woody Allen, Pedro Almodovar, Robert Altman m.fl.)
Etterlyser filmkunstnerne
Ullmann sier til Wall Street Journal at det har vært mye kontrovers knyttet til den veien norsk film har tatt de siste årene med sjangerfilmene. Ikke minst når det gjelder filmutdanningen på Lillehammer.
- Det virker som om studentene lærer mye om teknikk, men lite om hvem de egentlig er som kunstnere, noe som er svært viktig for en filmskaper.
Wall Street Journal hinter videre om at norsk film nå faktisk kan bli en eksportartikkel å regne med ved siden av olje og laks ( og black metal, journ. komm).
Svinung Golimi som produserte «Max Manus» sier seg uenig med Ullmann når han blir oppringt av den amerikanske finansavisen.
- Vi må levere kommersielt om vi skal overleve, sier han.
- Bergmann slo jo gjennom nettopp fordi han hadden en solid svensk filmindustri i ryggen. Skal vi få fram store filmkunstnere i Norge må vi først og fremst ha en filmbransje som kan levere og leve av det.
