Gå til mobilutgaven
forsiden / Kultur / Film

Selvbedrag i sommersol

Et strålende ensemble med amatør og østersfarmer Jöel Dupuchtil venstre og den nye, ledende filmstjernen Marion Cotillard i sentrum, gjør «Små hvite løgner» til en god fransk sommerfilm.

Et strålende ensemble med amatør og østersfarmer Jöel Dupuchtil venstre og den nye, ledende filmstjernen Marion Cotillard i sentrum, gjør «Små hvite løgner» til en god fransk sommerfilm.

Selvbedrag i sommersol

Morsomt, sårt og velspilt om franske venner i 30- 40-åra på sommerferie nesten som før, etter en ulykke.

5

SMÅ HVITE LØGNER

Guillame Canet

Francois Cluzet, Marion Cotillard, Benoit Magimel, Gilles Lellouche, Jean Dujardin, Laurent Lafitte

Fransk drama

Flott debut om indianer på tjukka

Finfin debut om indianerjente som blir gravid mens hun skal giftes bort.

Harabaill på Hawaii

Kvinnene er minst like drøye som mennene i utagerende bryllupskomedie.

Løvekvinne uten klør

Velment med pene bilder om å være annerledes, uforløst som film og drama.

Kinohelga:

Her er helgas beste filmer på kino

Vår anmelder guider deg blant det beste og verste på kino i helga.

«Star Trek» med slitasje

De nye kostene begynner alt å virke slitte i «Star Trek».

God skotsk western med Fassbender

Toppskuespillere i annerledes western av skotsk debutant.

Utrolig historie om doprøykerne i 20-åra som solgte kinesiske våpen til det amerikanske forsvaret i Afghanistan

Grotesk, ujevn komedie fra utrolig virkelighet om to doprøykere i 20-åra som solgte kinesiske våpen til det amerikanske forsvaret i Afghanistan for tre hundre millioner dollar.

Baksiden av den svenske teorien om kjærlighet

Er mer ensomhet og isolasjon prisen mennesker i Sverige må betale for en banebrytende politikk for likestilling og selvstendighet?

Her er helgas beste filmer på kino

Her er helgas beste filmer på kino. Vår anmelder guider deg blant det beste og verste på kino i helga.

Colin Farrell i hans beste filmrolle som desperat enkemann på kjønnsmarkedet

Colin Farrell gjør sin beste filmrolle i absurd, tragikomisk film fra et samfunn hvor det er forbudt å være enslig. De som ikke finner partner i tide, blir fritt vilt med skuddpremie eller transformert til dyr.

Alle som har sett Lawrence Kasdans 80-tallsklassikerer «The Big Chill», vil sannsynligvis smile gjenkjennende til dette sorgmuntre, velspilte franske dramaet med lignende typer, musikk og tematikk.

De som ikke har sett «Gjenforeningen» som den het på norsk i 1983, kan godt føye til en tittel på bør-se-lista.

«Små hvite løgner» er den andre severdige filmen på rad regissert av Guillaume Canet, som strengt tatt er mest kjent som ledende fransk filmskuespiller.

Dessuten er han eksmannen til Diane Kruger og samboer med den kanskje beste kvinnelige filmskuespilleren i øyeblikket, Marion Cotillard, som stråler her også.

Canets forrige film som regissør, thrilleren «Tell No One» (2006) er i ferd med å bli gjenstand for amerikansk nyinnspilling.

Aktive Canet er dessuten i gang med sin amerikanske regidebut, krimfilmen «Blood Ties». Den utspiller seg i Brooklyn på 70-tallet, med Cotillard og Clive Owen på rollelista,

Her spiller Cotillard en av de relativt single i en vennegjeng fra Paris bestående av par og nydumpede i 30-50-årsalderen som hver sommer pleier ferie sammen i Bordeaux.

Rett før de skal dra, blir en i gjengen alvorlig skadet i en ulykke. De bestemmer seg for å dra til kysten som vanlig, likevel.

Etter eksplosiv start, folder filmen seg langsomt, men levende ut, som en lummer fransk sommerdag. Et eminent ensemble, effektiv bruk av miljø og et lydspor fra Motown og The Band til Antony & The Johnsons løfter et drama hvor typene er bedre enn historien.

På fint, tilforlatelig vis presenteres gjengen, fra småbarnsfaren som lurer på om han er forelsket i en mann, via rundbrenneren som venter på kjæresten sin, til Cotillard som tilsynelatende er bedre på sexliv enn følelser og hverdagslig nærhet.

Spekket med morsomme og beklemmende situasjoner fra fellesferie på godt og dumt, er «Små hvite løgner» velspilt, sorgmuntert drama som bruker tid på å komme til poenget.

Det kan forsvares når turen og typene er verdt å følge underveis. Blant franske toppskuespillere står amatør og østersfarmer(!) Jöel Dupuch som en påle i rollen som østersfarmer og moralsk motvekt til feriegjestene.

Tittelen til filmen spiller på bruk av små hvite løgner i mer eller mindre vellykket dyrking av kunsten å omgås, mellom venner.

  Spørsmålet er om de ender med å lure seg selv mer enn hverandre. Måten filmen antyder det spørsmålet på, gjennom mennesker i sommeridyll med tildekkede vanskeligheter i bunnen, gjør det til litt gammeldags, god film om samliv og vennskap.

 

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus