Endret: 06.10.2005 kl. 09:15
Fredag er det norsk première på «Kim Novak badet aldri i «Genesaretsjøen».
For to uker siden hadde filmen première i Sverige til svært rosende
anmeldelser. Sist uke var det bare «Charlie og sjokoladefabrikken» og den
amerikanske animasjonssuksessen «Madagaskar» som trakk flere svensker til
kinoene.
Begeistrede svensker
«På samma sätt som Håkan Nessers språk bär den fina romanen skapar
bildberättandet en magisk känsla av längtan, förlorad ungdom, vemod och
passion», skrev Aftonbladet. «Det hela är mäkta rörande och antagligen det
bästa svenska vi får se i år», skrev Expressen, mens Dagens Nyheter
konkluderte med at: «Martin Asphaug har gjort Håkan Nessers berättelse till
en sällsynt nyansrik och fängslande film om idylliskt sommarskimmer och
brusande tonårslustar.»
Når filmen i tillegg er bygget på
en av de mest populære svenske romanene i nyere tid, er det ikke rart det
vises på Martin Asphaug at han er fornøyd.
- Mottagelsen
i Sverige kunne ikke vært bedre, sier han. Fornøyde virker de to 16-åringene
fra Stockholm i hovedrollene også. Anton Lundqvist og Jesper Adefelt har
fulgt Asphaug til byen han var tenåring i på 60-tallet.
- Jeg tror ikke forskjellen er så stor på å være ung i 1962 og nå som mange
tror. Bortsett fra klærne og internett og sånn da, sier Jesper.
- Jeg tror vi var mer uskyldige, sier Martin, som sier det var en fryd å jobbe
med de to. - Jeg er ikke så bra på å jobbe med ungdom, men jeg kunne
behandle dem som vanlige skuespillere. Jeg orker ikke ungdommer.
- Hvorfor ikke?
- Det er jobbigt. Det er så mange hormoner,
sier han.
På spørsmål om hva ungdommene syntes var vanskeligst
under filmingen, kommer det kjapt fra Jesper. - Runkescenen var det vi
trodde skulle bli vanskeligst, men det var verre å springe i vannet om natta
rett etterpå, sier han. - Bade med filmcrewet rundt, med blodigler i
vannkanten, supplerer Anton.
Underliv i Trondheim
Sist KulturAdressa møtte Asphaug, under filmfestivalen i Haugesund, sa han
at han hadde lyst til å lage et originalmanus med sin venn Håkan Nesser. En
spøkelsesfilm. Nå forteller han at de skal møtes i november for å skrive og
planlegge.
- Jeg har allerede funnet et slott som egner seg som
utgangspunkt, sier han, og sier han ikke har noen andre konkrete
filmprosjekt på gang.
Det har vært mye snakk om regional
norsk filmproduksjon i det siste. Den store trondheimsfilmen mangler
fortsatt. Martin Asphaug har bosatt seg i Skåne. På spørsmål om når han skal
lage film fra barndomsbyen sin, sier han lurt: - Jeg har et manus liggende.
Vi vår se. Det er litt i slekt med denne filmen, et 60-tallsdrama. Jeg har
skrevet det selv. Det er veldig underlivsorientert. Jeg vet ikke om jeg tør
å lage film av det sier, han og forteller at ideen kom i forbindelse med et
urealisert prosjekt der han, Liv Ullmann og Maria Sødahl skulle lage tre
generasjoner med trondheimsfilm. Så får vi se om det blir både spøkelser og
trondhjemsk oppvekstfilm fra Asphaug framover.
