Endret: 17.01.2007 kl. 10:28
Trondheimsregissøren Line Halvorsen (37) jobbet med «Et steinkast unna» mens
hun bodde i Betlehem fra 2002 til 2004. Så flyttet hun til USA, men ikke
bort fra problematikken i debutfilmen.
Etter en visning av «Et
steinkast unna» i Tampa, Florida, kom hun i kontakt med den palestinske
kvinnen Nahla Al-Arian
- Jeg hadde hørt mye om den kommende
rettssaken mot hennes mann. Visste at han hadde sittet over to år i fengsel
anklaget for terrorvirksomhet, forteller Halvorsen.
Etter at Line
ble kjent med Nahla Al-Arian og kjemien mellom dem stemte, fikk hun innpass
hos familien sammen med sin fotograf Tone Andersen. Hun levde tett innpå
familien Al-Arian i løpet av den sterkt mediefokuserte rettssaken i et
«etter 11. september»-opphetet USA.
Rettssaken varte i
seks måneder, og professor Al-Arian ble blankt og enstemmig frikjent på de
aller fleste og alle de mest sentrale tiltalepunktene, i resten var det
dissens i juryen. Men frifinnelse var tydeligvis ikke nok. Han er ennå ikke
sluppet fri. Nå i februar er det fire år siden han ble fengslet. Mannen som
har bodd i USA i over 30 av sine 48 år kommer til å bli deportert, men hvor
til vet ennå ikke den statsløse palestineren.
Et sosialt fall
Line Halvorsen har vært den eneste fra media som i det hele tatt har fått
filme Al-Arian, men hun fikk bare et enkelt intervju og i rettssalen er all
fotografering forbudt. I tillegg til intervjuer med sentrale aktører i
rettssaken, er fokuset på hvordan rettssaken og oppstyret rundt innvirker på
Al-Arians kone og fem barn.
- Professor Al-Arian var en
lederskikkelse i den muslimske befolkningen i Tampa. Han ledet blant annet
arbeidet med å bygge og drifte en egen skole, han var imam. Han møtte både
Clinton og Bush. Han var en synlig aktivist for palestinsk frigjøring, men
også en ledende forkjemper for amerikanske borgerrettigheter. Prosessen mot
ham har vært litt av et fall for han og familien.
- Du kunne
ikke vite utfallet av rettssaken?
- Nei, det hadde jo blitt en
helt annen film om han hadde blitt funnet skyldig i terrorisme med klare
beviser. Nå viste det seg at påtalemyndigheten hadde en veldig tynn sak, og
jeg trodde en kort stund vi hadde en dokumentar med en entydig happy ending.
Slik ble det altså heller ikke, konstaterer Halvorsen.
En
rekker å bli kjent med alle medlemmene i familien i løpet av filmen. Vi er
med dem på opp og nedturer rundt saken, spente øyeblikk som avgjørende
telefonoppringninger fra advokaten, pappas faste telefoner fra fengselet på
høyttalerne - og ikke minst når familien hører gjennom deler av ti års
kontinuerlig telefonovervåking. Det er stor aldersspredning på barna i
familien, og de yngste som mister farens nærvær i store deler av barneårene
tar det naturlig nok aller tyngst.
- Jeg syntes det
følelsesmessige i familien er et veldig viktig del av filmen. Det
prinsipielle i rettssaken er sentrale problemstillinger i en anspent periode
der ytringsfriheten og andre menneskerettigheter ser ut til å være på
vikende front. Men mye rundt rettssaken er komplisert og teoretisk. Hvordan
prosessen virker inn på familien kan imidlertid alle relatere seg til, sier
Halvorsen.
Tett på
- Det virker som du har kommet tett på dem?
- Ja, jeg
føler det sånn. Jeg fikk deres tillit, noe som ikke er selvsagt. De er i
utgangspunktet nokså sky og tilbaketrukne - og hadde dessuten brent seg en
del på å stole på journalister. De slet kraftig med at de ble isolert. Deres
nærmeste, muslimske venner kuttet kontakt fordi de risikerte for mye ved å
assosieres med familien til den terrorsiktede professoren.
Fremtiden til Sami Al-Arian, hans kone Nahla og de fem barna er fortsatt
uviss. Familiegjenforeningen kan en drøyes i et par år om amerikanske
myndigheter ønsker å utnytte muligheter som finnes for forlenget fengsel. Og
så må familien flytte ut av USA, sannsynligvis til Egypt - om Egypt vil ha
dem.
55 millioner tv-seere
Men filmen om familien ser ut til å ha en god fremtid. Etter førpremiere i
Tromsø er det ordinær kinopremiere i Norge i februar.
Line jobber med å kutte «USA mot Al-Arian» ned til en tv-dokumentar på 50
minutter. NRK, dansk, svensk, finsk og gresk tv har kjøpt filmen, og også
den store arabiske satellittkanalen Al Arabiya kjøpte den usett. Allerede er
det potensielle publikumstallet 55 millioner.
- Med såpass bra
salg kan filmen kanskje bli butikk også?
- Å nei. Det tror
jeg ikke det er noen fare for. Tjener vi inn brorparten av utgiftene skal vi
være mer enn fornøyd, sier Line Halvorsen.
