Forførende på alle vis

Nå som både «Sopranos» og «The Wire» er rundet, melder abstinensene etter høykvalitetsdrama seg fort i dvd-spilleren. Denne gang er det ikke HBO, men kabel-tv-nettverket AMC TV som står bak serien «alle må se», skapt av en av tekstforfatterne bak «Sopranos». Se den må du også, for denne dramaserien om glamouren i amerikansk reklamebransje rundt 1960 er så god at du blir sittende som en serie ivrige utropstegn foran skjermen. Sjekk stilen! Klærne! Bilene! Sofaen og lampene! Mannfolka! Kvinnfolka! Røykinga! Og ikke minst, drikkinga! Likevel er det ikke først og fremst all den deilige, ytre dekoren, finpusset ned til minste detalj, som gjør denne serien så bra. Hovedæren har et sterkt manus om en mann og et land som sliter med å holde tritt med sin egen, hurtige marsj framover.



«Mad Men» låner tittel fra begrepet «Madison Avenue ad men» og forteller om en tidsånd og en mentalitet i den ytterst glamourøse reklamebransjen på Manhattan i overgangen mellom 1950- og 1960-tallet, midt i taktskiftet til en ny tid. Hovedkarakteren Donald Draper (Jon Hamm) er reklamebransjens egen stjerne og mannen som personifiserer skiftet. Han kommer fra den gamle verden, fra bygda, slitet og fattigdommen, og har omskapt seg selv i takt med Amerika til en krumtapp i forbrukereventyret som følger. Et sted på veien har han også forlatt seg selv og skreddersydd en ny identitet, like glattpolert som reklamefjesene han selger og komplett med pen kone, forstadsidyll, to barn og bikkje. Problemet er å fylle opp denne mannen på innsiden.



Donald Draper er både den amerikanske drømmen personlig og et tomt skall, og sliter i eskalerende grad med den grunnleggende ensomheten som følger. Han forsøker hardt å være en kald kyniker, en som sier til kvinnen han elsker at «det du kaller kjærlighet ble oppfunnet av folk som meg for å selge nylonstrømper», men vil i neste øyeblikk forlate alt han har skapt for å rømme av gårde med henne. Han er en moderne mann forskrekker sine kolleger ved å forfremme sekretæren (en kvinne!) til tekstforfatter, samtidig som kona er mest som en rekvisitt å regne i livet hans. Han har selvsikkert skapt den nye tiden, samtidig som han er livredd for neste generasjon som står ved dørterskelen for å fylle den.



Som sentrum for en dramaserie er Donald Draper en forførende og motsetningsfylt karakter som interesserer mer og mer. Han utgjør navet i et helt persongalleri befolket av fascinerende, sammensatte rollefigurer i et univers der kontorets intriger settes opp mot familieidyllens dulgte drakamper. Drapers barbiedukke av en kone Betty (January Jones), viser for eksempel en flik av alt hun undertrykker i sitt plettfrie liv når hun en dag går rolig ut og plaffer ned naboens duer med hagla. «Mad Men» beskriver menneskene, miljøene og maktkampene gjennom subtile detaljer og intelligente dialoger, og gir det en form som aldri faller for fristelsen til å karikere. Det er ytterst elegant utført.



«Mad Men» er også stappfull av rasisme, antisemittisme, kjønnsdiskriminering og -trakassering, sidesprang og generelt tvilsom oppførsel - alt pent pakket inn i pene manerer og sin tids moralske røykteppe. Det er forunderlig å se hvordan en tid vevd sammen av så forstokkede holdninger kan framstå så forførende på utsiden. «Mad Men» klarer å utnytte romantikken og nostalgien knyttet til denne epokens forbudte gleder til å eksponere også de uspiselige sidene ved samme samfunn. Det er en hårfin balanse serieskaperne mestrer helt uten å heve pekefingeren. «Mad Men» gir rikelig med perspektiver til de som måtte mene alt var bedre før og lengter etter 1950-tallets «familieverdier», og viser med all tydelighet gapet mellom overflate og innhold i dette glansbildet.

I tillegg til å gi et fascinerende tidsbilde, er imidlertid dette et elegant karakterdrama du fort kan ende med å se flere ganger.



EKSTRAMATERIALE: To bakomfilmer om serien og «The American Dream» i reklameindustrien på 1960-tallet, pluss egen reportasje om musikken i serien.

 

Skriv din kommentar

Tittel*

Kommentar

Terningkast *

Fornavn *

Etternavn *

e-post *

Kallenavn (valgfritt)

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på adressa.no:

1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Adresseavisen har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.