Det er ikke lenge siden alle skrekkfilmer som nærmet seg kannibalisme nærmest automatisk ble forbudt i Norge. Denne amerikanske filmen ble både tatt ut til filmfestivalen i Sundance og til et av sideprogrammene i Cannes i år. Så kombinerer den også noe av det hesligste som tenkes kan på film med visuelle og fortellermessige ambisjoner som overgår det meste i skrekkfilmsjangeren.
«We Are What We Are» er basert på en meksikansk film fra 2010. I amerikansk utgave har det blitt en dvelende, snikene film som går fra uhyggelig til helt for jævlig etter som historien rulles ut. Rammen er en familie på landsbygda som holder seg for seg selv, med en streng, religiøs far som blodig tradisjonsbærer. Etter som stadig flere unge kvinner i området forsvinner, rettes oppmerksomheten mot den merkelige familien.
Det er vanskelig å se for seg at en skrekkfilm med replikker som «Har du spist min datter?», både skal tas alvorlig og ha kvaliteter som «We Are What We Are». Til å være skremmende smakløs, er den fortalt og skrevet med et gufs og et visuelt uttrykk som gjør den severdig om man har mage til sånt. Sarte sjeler bør styre unna.
