Glødende opprør

Historisk drama med sviende kraft og temperament i handling, bilder og musikk.

Saken oppdateres.

Hva var den beste filmen i 2007? Stem her!

Historien om «Kautokeino-opprøret» fortelles i Nils Gaups filmatisering med en innlevelse og indignasjon som engasjerer og opprø rer - og det uten at filmskaperen spisser historien unødig. Filmen har temperament og kraft, men fortellingen holdes i en ganske nøktern stil. Litt omstendelig og bastant bygges konflikten opp mot et klimaks vi alle vet vil komme ettersom alt her har utgangspunkt i historiske kjensgjerninger.

 

TV-ADRESSA: Se intervjuet med Nils Gaup her!




Opprøret i Kautokeino (1852) bunnet i en kulturkollisjon mellom den samiske befolkningen, som hovedsakelig levde av reindrift, og kyniske innflyttere som bl.a. ville utnytte miljøets kommersielle muligheter. I allianse med disse sto en arrogant embetsstand, og dette samarbeidet ga et overtak som - bl.a. i dette tilfelle - ble utnyttet på en grotesk måte.

 

Innledningsvis legges det vekt på drukkenskap som helt avgjø rende element. Kynisk spekulerer den rike handelsmannen Ruth i skjenking av reindriftssamene, som på spritkroen setter reinflokkene overstyr.

Det blir kvinnenes jobb å passe dyra, og tapre lille Elen innser hvor det bærer hen. Rollen blir helt sentral gjennom Anni-Kristina Juusos intense spill, som gir filmen en varm, inntrengende stemme. Hun gjør skikkelsen til en An-Magritt-figur, et samlingspunkt og en handlekraftig oppr ører. Hun tar affære mot handelsmannens metoder, og hun stå r modig på kirkegulvet og ser presten rett i ansiktet. Ikke minst det siste er krevende, for presten Stokfleth gir Bjørn Sundquist anledning til å skape en intens studie i menneskelig ondskap, en forstokket, ufø lsom falskspiller, som støtter seg til den verdslige makta. Det gufser av Sundquists mesterlig kontrollerte karakter. Mikael Persbrandt er heller ingen smågutt i denne sammenheng, men han strekker seg mer mot det ekstreme i skildringen av den griske handelsmann Ruth.

 

Reindriftssamene føler sin levemåte truet av utviklingen, og det skaper en uro som stimuleres fra ulike hold. Her gis forkynneren Lars Levi Læstadius (Michael Nyqvist) en nøkkelrolle ved at hans stø ttende ord styrker Elens opprørsvilje. Som en av hennes stø ttespillere vokser Aslak Hætta i Mikkel Gaups tolkning. Frontene skjerpes og konflikten driver partene til bruk av stadig sterkere midler. Historien bygges opp mot et bispebesøk (Nikolaj Coster-Waldau), som gir et visst håp før tragedien blir et uunngåelig, blodig faktum.

 

Underveis lar jeg meg imponere av suverent fotoarbeid (Philip Øgaard) - helt spesielt i naturscenene, hvor alt fungerer, skikkelser, landskap, dimensjoner, kontraster, dramatisk opptrinn og - ikke minst lyset. Noen av innendørsscenene har mer preg av historisk, litt teatralt tablå.

Opprørets sørgelige utgang er velkjent, og Gaup lar øksa falle uten å tvære ut tragedien. Det gufser fra en forgangen tid, men filmen gir - også med fin utnyttelse av musikken (Mari Boine) - de historiske hendelsene nerve og n ærhet.

Les flere filmanmeldelser.





(Foto: Filmweb)

Foto: Filmweb

Utforsk tema:
Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?