Endret: 24.01.2008 kl. 09:04
Det var grunn til å være nervøs før Hollywoods versjon av Khaled Hosseinis
suksessroman «Drageløperen», som har gitt millioner av lesere et bilde av
Afghanistans nære forhistorie. Det var litt mindre grunn til engstelse da
det ble kjent at Marc Forster skulle lage filmen. Den tyske regissøren
framstår i en alder av 38 som en av de dyktigste håndverkerne i Hollywood.
Både «Monster's Ball»(2001) og «Finding Neverland»(2004) plukket
Oscar-priser. Hans forrige film, «Stranger Than Fiction»(2006), er også
verdt å se.
Forster har gjort mange av de
rette valgene i «Drageløperen». Både når det gjelder skuespillere, språk og
innspillingssted har filmen fått et preg av autentisitet som er helt
nødvendig for at en så ladet historie ikke skal tippe over og bli eksotisk
tåreperse og enda en amerikansk «Etter 11. september-film». «Drageløperen»
framstår som en solid, sympatisk filmversjon av en roman som har grepet
mange. At den framstår mer som en ganske god enn en stor film, skyldes at
historien går litt for godt opp, at filmen tidvis gjør det litt for enkelt
for seg.
Det viktigste er heldigvis på plass. De
to unge guttene som vokser opp som venner og herskap og tjener i Kabul før
Sovjets invasjon i 1979, spilles gripende og godt. Tidskoloritt, skildring
av dragekonkurranse, samt skarpe episoder fra et motsetningsfylt land,
bygger fint opp mot et moralsk og menneskelig drama. I sin kjerne har
dramaet mye til felles med den britiske, kinoaktuelle «Om Forlatelse» etter
Ian McEwans roman. Begge skildrer barn som lyver og på drastisk vis rammer
en venn av familien fra en lavere samfunnsklasse.
Khalid Abdalla spiller hovedpersonen Amir som voksen, i et perspektiv sett
fra eksil i USA. Etter å ha flyktet fra både sovjetiske kommunister og
Taliban lar hans perspektiv seg lett integrere i amerikansk storfilm av i
dag. Det er fortrinnsvis i typetegning av skurker og i en sentral fluktscene
at filmen mister grepet om den egentlige historien.
Selv om det svekker helheten og gjør filmen litt ujevn, har «Drageløperen»
også scener som framstår som genuint filmatiske, enten det er forholdet
mellom de to kameratene, drageskildringene eller pauseunderholdningen under
en fotballkamp under Talibans styre. «Drageløperen» er en film av typen som
medlemmene av Oscar-akademiet vanligvis pleier like. Det ble likevel bare
musikken som fikk nominasjon. Det har blitt en film som tar boka på alvor,
men samtidig er egnet til å bevege dem som ikke har lest den, gjennom en
sterk, ladet historie fra et land som historien framstår som en sørgmodig
klagesang til.
Diskuter denne saken
Innsendt av Lars Molde, 26.01.2008 13:48:07
Det er lenge siden jeg har sett en så bra film som Drageløperen. Boka er bedre men filmen er verdt å se. Terningskast 6 !
Innsendt av Filmelsker ., 24.01.2008 18:01:07
FANTASTISK film!
