TV-ADRESSA: Mørk og trivelig underholdning for barn i alle aldre.
Narnia får en mørkere side. Naturskjønt og overdådig eventyr med hårfager prins.
Endret: 04.07.2008 kl. 11:03
Et lite rykk i armen, og Peter, Susan, Edmund og Lucy er tilbake i
Narnia. Legenden fortsetter med «Prins Caspian». Det viser seg at nesten
1000 år har passert siden sist, de engelske søsknenes regjeringstid har
forvitret til barnefortellinger. Mennesker har overtatt makten i riket, og
tvunget de snakkende dyrene i skjul. På tronen sitter den onde kong Miraz,
og prins Caspian har bedt om hjelp til å redde riket.
Det er mye å bli glad for når det gjelder oppfølgeren til «Løven,
heksa og klesskapet». Filmskaperne har tatt seg friheter med C.S. Lewis'
barnevennlige fortelling, og gjort den mørkere og dystrere. Dramatikken er
kokt ned i klassisk Hollywood-tradisjon, med en spenningsoppbygging som
minner om Ringenes Herre «To Tårn». Med intriger og renkespill som leder opp
til et avgjørende slag. Innimellom er det gjort plass til sverdkamp, litt
romantikk og en morsom mus. Innpakket i storslagen natur, er eventyret
marinert i panfløyter og smektende fioliner. Klassisk og konservativt, og
ganske så overdådig på alle måter.
Den gladkristne atmosfæren i «Løven, heksa og klesskapet», som mest
minnet om en glanset brosjyre for Jehovas vitne, er nedtonet i «Prins
Caspian». Men helt borte er den ikke. Fremdeles handler det om å ha håp og
være sterk i troen, selv om ondskapen er overtallig og undergangen stirrer
deg i hvitøyet. Den troende vil få frelse, eller som det heter i Narnia:
Hjelp av Aslan. Skuespillerne er litt for nyskurte, og glorien skinner
åpenlyst.
Smørprinsen Caspian (Ben Barnes) framstår stadig like nysminket
med luftig hår i primitive kår. Barnes gjør sin første store rolle på
lerretet, og med sin teaterbakgrunn skaper han en prins av kjøtt og tvil.
Spesielt når misunnelsen overfor kong Peter bryter overflata. Den eneste
grunnen til å grøsse på ryggen, er framstillingen av de snakkende dyrene.
Lett lattervekkende vil de gå ut på dato innen året er omme. Fortsettelsen
har løftet filmversjonen av Narnia opp på nivå med det beste av «Harry
Potter». Det har blitt mørk og trivelig underholdning for barn i alle aldre.
Diskuter denne saken
Innsendt av Martine Andersen, 05.07.2008 21:16:20
Hei jeg heter Martine Andersen.
jeg elsker Narnia filmene deres, de er de beste.Jeg har søkt lenge etter en ledig rolle i filmen på nettet, men fant aldri.Jeg har veldig lyst på en rolle i filmen, kan snakke engelsk.Jeg er følsom eks: Jeg blir lei meg når jeg leser en trist bok, og når Aslan dør i den første filmen så begyner jeg og gråte.Jeg er flink til og spille:)Jeg har veldig lyst på en liten eller stor rolle i filmen din, for den er den beste:)
