TV-ADRESSA: Se traileren her.
Fra fotball, knulling og Beyonce til blodig fangebehandling i Irak. Antikrigsfilm om egen og kollektiv skyld.
Endret: 18.07.2008 kl. 10:14
Det var ikke før vi så fotografiene fra Abu Ghraib-fengselet at opinionen for
alvor vendte seg mot amerikanerne og deres krigføring i Irak. Verden så
smilende soldater med tommelen i været, ved siden av mishandlede og
hjelpeløse fanger. Den engelske filmen The Mark of Cain er basert på
virkelige hendelser og skildrer engelske soldaters mishandling av sine
irakiske fanger under en fredsbevarende aksjon i Basra. Filmen setter
spørsmålstegn ikke bare ved selve krigen, men også ved de militære
hierarkiene.
Hva skjer når helt vanlige 18-åringer sendes til krigføring i et ukjent land?
Barndomsvennene Mark og Shane havner i Basra, hvor idealistiske forsett om å
gjøre Irak til et tryggere land, fort kompliseres. Med to av mannskapet
døde, blir det å finne de skyldige terroristene et personlig og ikke
profesjonelt anliggende. At soldatene fra høyeste hold oppfordres til røff
behandling av fanger, hjelper ikke på. Mark, som misliker den uprovoserte
volden, stilles dermed overfor et vanskelig etisk dilemma. Om han ikke er
lojal, vil ingen dekke ryggen hans under neste angrep og han vil ha få
muligheter til å overleve.
Med relativt begrensede midler har regissør Marc Munden greid å skildre
soldatlivet i Basra, med patruljer i gatene, angrep fra irakiske opprørere
og soling i leiren. Halvparten av filmen foregår i Irak, innspilt i støvete
gater i Tunisia. Resten av filmen skildrer hjemkomsten til England, hvor
soldatene har store problemer med å omstille seg. Mens Mark plages av
mareritt og angst og ikke sier et ord til noen, skryter Shane til alle som
vil høre. Og som i virkeligheten, er det fotografiene av torturen som får
snøballen til å rulle. Shane viser skrytebildene sine til kjæresten, som i
sinne over at han har vært utro, melder ham til politiet. Dermed starter en
prosess hvor den kollektive skylden skyves nedover i systemet - og til slutt
over på de to tenåringssyndebukkene.
The Mark of Caine er en sånn film alle bør se minst én av. Den er godt og
enkelt skrudd sammen, med personer som virker troverdige, satt i svært
vanskelige situasjoner med få muligheter til å velge rett.
