Korsfarerens hjemkomst

I første del, «Arn - tempelridderen», skar filmversjonen til beinet i den omfattende historien i Jan Guillous romantrilogi. Det ble en traust og solid bildelegging av et actionfylt historisk drama, hvor historiske fakta blandes med fiksjon. Hovedsaken ble tittelpersonens barndom og oppvekst i Västergötland på 1100-tallet - med solid miljøskildring. Regissør Peter Flinths versjon velger noen få hovedtrekk for å gi filmen framdrift i all dramatikken som utspilles rundt den sentrale, og kontroversielle, kjærlighetshistorien mellom Arn og Cecilia.



Når del to - «Riket ved veiens ende» - starter, har de to lenge vært adskilt. Arn er tempelridder i kaotiske Midtøsten, borgherre i garnisonen Gaza, hvor hans lederegenskaper sikrer seire over motstandere som kjemper på hjemmebane. Men korsfarernes maktposisjon står for fall.



Imens settes Cecilia på prøve i klosteret, hvor hun gjør opp for sin synd - å bære fram Arns barn - uten at de er gift. Før man får sukk for seg, har Bibi Andersson på mesterlig vis fullført sitt nidportrett av abeddissen, moder Rikissa, en studie i hevngjerrighet og forskrudd, religiøs fanatisme. Det blir stående som ett av høydepunktene i filmen som fullfører historien gjennom skildringen av Arns hjemkomst og skjebne på svensk jord. Joakim Nätterqvist og Sofia Helin står godt til hverandre og har varme og nærvær i scener som igjen - i hvert fall bildemessig - nærmer seg grensen til såkalt ukebladromantikk.



En skuespiller som kommer til i andre del, er norske Anders Baasmo Christiansen, som har erfaring i historisk tablåspill bl.a. fra rollen som Heilag Olav på Stiklestad. I «Arn - Riket ved veiens ende» spiller han den norske kongssønnen Harald Øysteinsson med et muntert grep som virkelig skaper kontrast og liv i scenene. Harald fungerer som støttekontakt og super bueskytter i hæren Arn bygger opp mot det angrepet han vet vil komme.



Arn har omsider kunnet gifte seg med Cecilia, som har ventet trofast. Men alliansen kommer først i stand etter renkespill, for Arn oppdager at området fortsatt preges av rivalisering og maktkamp. Krigstrusselen er et underliggende - og aktualiserende - spenningsmoment, for sverkerne har ikke gitt opp å alliere seg med danskene og innta riket. Arn bygger opp sin hær på profesjonelt vis og drar nytte av sin store erfaring som militærstrateg fra korsfarertiden. Actionscenene fungerer bra og skygger ikke for filmens sentrale tema - lengsel, ære, trofast kjærlighet, krigslist og utholdenhet.



Formelt lugger det her og der fordi stoffet truer med å sprenge rammene. Her vil nok fjernsynsserien, som er under redigering, gi noen av temaene mer spillerom.



«Arn - Riket ved veiens ende» hadde festpremière under filmfestivalen i Haugesund i går. Ordinær kinopremière bl.a. i Trondheim fredag 22. august.

 

Skriv din kommentar

Tittel*

Kommentar

Terningkast *

Fornavn *

Etternavn *

e-post *

Kallenavn (valgfritt)

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på adressa.no:

1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Adresseavisen har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.