Endret: 20.08.2008 kl. 10:18
I første del, «Arn - tempelridderen», skar filmversjonen til beinet i den
omfattende historien i Jan Guillous romantrilogi. Det ble en traust og solid
bildelegging av et actionfylt historisk drama, hvor historiske fakta blandes
med fiksjon. Hovedsaken ble tittelpersonens barndom og oppvekst i
Västergötland på 1100-tallet - med solid miljøskildring. Regissør Peter
Flinths versjon velger noen få hovedtrekk for å gi filmen framdrift i all
dramatikken som utspilles rundt den sentrale, og kontroversielle,
kjærlighetshistorien mellom Arn og Cecilia.
Når del to - «Riket ved veiens ende» - starter, har de to lenge vært adskilt.
Arn er tempelridder i kaotiske Midtøsten, borgherre i garnisonen Gaza, hvor
hans lederegenskaper sikrer seire over motstandere som kjemper på
hjemmebane. Men korsfarernes maktposisjon står for fall.
Imens settes Cecilia på prøve i klosteret, hvor hun gjør opp for sin synd - å
bære fram Arns barn - uten at de er gift. Før man får sukk for seg, har Bibi
Andersson på mesterlig vis fullført sitt nidportrett av abeddissen, moder
Rikissa, en studie i hevngjerrighet og forskrudd, religiøs fanatisme. Det
blir stående som ett av høydepunktene i filmen som fullfører historien
gjennom skildringen av Arns hjemkomst og skjebne på svensk jord. Joakim
Nätterqvist og Sofia Helin står godt til hverandre og har varme og nærvær i
scener som igjen - i hvert fall bildemessig - nærmer seg grensen til såkalt
ukebladromantikk.
En skuespiller som kommer til i andre del, er norske Anders Baasmo
Christiansen, som har erfaring i historisk tablåspill bl.a. fra rollen som
Heilag Olav på Stiklestad. I «Arn - Riket ved veiens ende» spiller han den
norske kongssønnen Harald Øysteinsson med et muntert grep som virkelig
skaper kontrast og liv i scenene. Harald fungerer som støttekontakt og super
bueskytter i hæren Arn bygger opp mot det angrepet han vet vil komme.
Arn har omsider kunnet gifte seg med Cecilia, som har ventet trofast. Men
alliansen kommer først i stand etter renkespill, for Arn oppdager at området
fortsatt preges av rivalisering og maktkamp. Krigstrusselen er et
underliggende - og aktualiserende - spenningsmoment, for sverkerne har ikke
gitt opp å alliere seg med danskene og innta riket. Arn bygger opp sin hær
på profesjonelt vis og drar nytte av sin store erfaring som militærstrateg
fra korsfarertiden. Actionscenene fungerer bra og skygger ikke for filmens
sentrale tema - lengsel, ære, trofast kjærlighet, krigslist og utholdenhet.
Formelt lugger det her og der fordi stoffet truer med å sprenge rammene. Her
vil nok fjernsynsserien, som er under redigering, gi noen av temaene mer
spillerom.
«Arn - Riket ved veiens ende» hadde festpremière under filmfestivalen i
Haugesund i går. Ordinær kinopremière bl.a. i Trondheim fredag 22. august.
