TV-ADRESSA: Se traileren her.
Endret: 18.09.2008 kl. 14:12
På omtrent samme måte som man nesten ikke møter ordet «guvernante» i barne- og
ungdomsbøker lenger, lages det nesten ikke filmer som «Forvandling Fryder»
lenger. Filmen er basert på en roman fra Winnifred Watson fra 1938, og
skildrer folk mellom følelser, ambisjoner og karrière i London, med en
verdenskrig fortsatt i minne og en ny en på gang.
Det kan innvendes at filmens budsjett sannsynligvis har vært for lite til at
tidskoloritten treffer helt, og regissør Bharat Nalluri framstår ikke som
noen bemerkelsesverdig filmforteller. Det filmen har, og som gjør den til et
severdig, godt gammeldags drama, er skuespillere i toppklassen, og en
fortettet, begivenhetsrik historie som gir skuespillerne rom til å utfolde
seg.
Frances McDormand viser at hun er en strålende skuespiller også når hun ikke
spiller i film av ektemann Joel Coen. Særlig i filmens første del, hvor hun
spiller en forhutlet guvernante som tar noen uetiske snarveier på
arbeidsmarkedet, er hun en fryd å følge i hver scene. Også scenene hennes
mot britiske Ciarán Hinds har en fin glød mellom voksne skuespillere som
altfor sjelden lokkes fram på lerretet i våre dager.
Filmen skildrer en særdeles begivenhetsrik dag i Miss Pettigrew (McDormand)
sitt liv. Hun tar jobb hos en glamorøs skuespiller som forsøker å turnere
sitt forhold til tre menn, og følgelig har behov for en slags «guvernante»,
og da av den ukonvensjonelle sorten.
Selv om historien virker konstruert for komedie, er det den varme,
menneskelige siden av saken som løftes best fram i filmen. Omgitt av
svindel, staffasje og bedrag på alle kanter, blir Miss Pettigrew en figur
som kan minne litt om Peter Sellers gartner i «Being There» (1979). Ved
ganske enkelt å være seg selv griper hun inn i andres liv når hun først får
sjansen. Ingen stor og viktig film, men liten, ganske god og velspilt er
slett ikke å forakte, det heller.
